Ikke engang om han var siste mann på jord,

ville jeg ha giftet meg/formert meg med en nederlender som sov på samme dorm som meg her i Uruguay. Det er ikke tvil, jeg har truffet verdens værste mann!
Ok, så jeg kom snublende inn på dormen i Punta del Este i Uruguay etter å ha sittet på buss og båt i 28 timer. Og dormen er full, varm, trang og lukter litt rart. I mot mag kommer da denne nederlenderen og presenterer seg, førsteinntrykket er ok. Ikke noe å sette fingeren på. Så da nattemørket senker seg og folk sakte men sikkert kryper til sengs begynner nederlenderen med den værste snorkingen jeg noensinne har hørt!!! Alle de 5 andre menneskene i dormen er våkne og vi bytter på å snakke til, dytte borti, kaste ting på osv. Til ingen nytte. Hadde det ikke vært for alle lydene som kom ut av han, kunne jeg sverget på at han var død. Umulig å vekke!
I går kveld snakket jeg litt med han, og han sa i en bisetning at han kanskje kunne snorke litt når han sov. Jeg måtte virkelig ta meg sammen for å ikke si noe veldig spydig.
Jeg la meg tidlig, mens han ble sittende oppe å drikke.
Så noen timer senere kommer kan snublende inn i rommet, velter bagasje, slår på lyset, banner, detter ned i en annens seng (som ligger og sover) banner igjen og styrer veldig mye før han endelig roer seg og sover. Etter en stund våkner jeg igjen av snorking, om mulig enda værre enn kvelden før.. Og siden han la seg har han byttet seng og ligger rett under meg. Jeg ligger i øverste køye og begynner å slå han lett med puten min. Så ser jeg at han ligger naken med bokseren på knærne. jeg stopper straks, og trekker meg forferdet tilbake til min seng. Og begynner heller å riste på sengen, så jeg slipper å se på han. Snorkingen stopper middlertidig og blir erstattet med lettere stønning. På dette tidspunktet gir jeg opp, og dytter øreproppene farlig nærme hjernemembranen.

Tidlig neste morgen våker jeg av at alarmen til nederlenderen ringer lenge og vel før han sjangler opp og begynner å romstere og pakke. etterhvert ser jeg at det er en stor dam på guvet og at converse skoene mine står midt i dammen. Jeg kommer meg ganske fort ned fra sengen for å inspisere. Skoene mine var søkkvåte av gud vet hva. Jeg gikk rett i dusjen og spylte dem. Det er de eneste skoene jeg har her utenom flip flopene mine, så å kaste dem var uaktult. Jeg konfronterte nederlenderen og spurte hva i H han hadde gjort. Han dro på skuldrene og sa han ikke hadde gjort noe. DUST! Vi var 4 mennesker i den dormen og de 2 andre la seg samtidig. Aldri vært så sinna på noen! For en komplett idiot!!

Puh, det var dagens utbrudd. Ellers går det veldig bra! Siste mnd har jeg reist sørover i argentina, møtt gamle venner fra Bolivia, hoppet paragliding, feiret bursdagen min, gått litt på Amerikas høyeste fjell, padlet kayak, spilt golf, vært på noen sykkelturer og dykket med sjøløver! Regelrett fantastisk!!! Favorittaktiviteten var nok dykkingen, da sjøløvene var supernysgjerrige og småbet i hodet og armene. Andre dykket skulle vi egentlig ikke se sjøløver, men heller et vrak. De 2 andre som var med var supernybegynnere, så jeg svømte litt rundt for meg selv. Brått kjenner jeg noe kræsje i meg i bakhodet og regner med det er de andre som har mistet litt kontroll. Men bak meg er det ingen. Så ser jeg en gigantisk mannesjøløve som svømmer vedsiden av meg. Den svømmer naturligvis mye fortere og blir borte. jeg svømmer videre lettere forvirret. Ville den leke eller var det et angrep? Husker fra da jeg og Heine var på Galapagos fortalte guiden oss at sjøløver var harmløse dyr, MEN en skulle vise forsiktighet rundt hannene. Kom de svømmende mot deg mens du var i vannet, burde du komme deg opp på land. Dette hadde jeg friskt i minne, og var glad den hadde svømt unna. Så ser jeg den komme i mot meg forfra. Jeg er på dette tidspunket på den ene langsiden av vraket med ingen umiddelbare fluktmuligheter. Blir lettere nervøs da den fortsetter å komme mot meg og ser ikke ut til å engang vudere å stoppe. Munnen er også halvveis åpen, men to be fair, det er slik de normalt svømmer. Den svømmer heldigvis rett forbi meg og blir borte for godt. Men må innrømme jeg var litt smånervøs resten av dykket og kikket rundt meg mye mer enn jeg pleier.

Nå er jeg da noen dager i Uruguay og leser bok på stranden noen dager, før jeg drar til Buenos Aires på torsdag og blir der i 4 dager. 1 uke til hjemreise. Hjelpe meg, det har gått fort!!!!

Paa reisefot

Da har jeg forlatt Sucre og er ute paa landeveien med ryggsekk paa ryggen. Foer jeg dro fra Sucre hadde vi noen avskjeds fester med de jeg hadde blitt kjent med. Familien arrangerte ogaa en grillfest med himmelsk god mat. Sist soendag tok jeg bussen til Potosi hvor jeg tok inn paa et hostel og ble kjent med en engelsk og en fransk mann som jeg hang med de neste dagene. Var og besoekte gruvene der, som en gang i historien var verdens stoerste inntektskilde. Fikk paa oss fullt gruvearbeider utstyr og naermest krabbet innover i stupende moerke og ca 90 cm under taket. Veldig interessant, for aa unngaa ulykker maatte vi ofre 96 % alkohol og coca blader til en djevelfigur som var like ved inngangen. Foer vi dro fra byen hadde vi ogsaa kjoept dynamitt som vi gav i gave til de som jobbet inni minene.
De har et uttrykk som sier at med alt det soelvet de har funnet i Potosi kan en bygge en bro fra bolivia til spania, men med skjelettene til alle som har doedd mens de har jobbet der kan en bygge en bro tur-retur. Vil ha det til at det er rundt 8 millioner mennesker, derfor er det svaert viktig aa gjoere djevelen glad foer en gaar inn, for at han ikke skal ta livet ditt. Da saa mange har doedd der, naermest flommer byen av kirker. En trivelig liten by aa traske rundt i, sett bort i fra hoeyden som gjoer at 3 trappetrinn naermest blir som et fjell.

Fra Potosi tok jeg nattbuss til La Paz hvor jeg dro paa landskamp mellom Bolivia og Argentina. Helt syk stemning med 50 000 paa tribunen, og de ble ikke akkuratt stillere av at Bolivia banket argentina 6-1. Jeg med min bolivianske fotballdrakt og flagg malt i ansiktet hoppet opp og ned som en gal, droeyt med tanke paa at fotball egentlig ikke interesserer meg SAA mye. Paa kvelden moette jeg Ola og hans kamerat Jon som var paa tur i Soer-Amerika. Vi proevde 2 dager aa komme oss inn i San Pedro fengselet uten hell. Saa da dro vi like greit til Uyuni og verdens stoerste saltoerken. Der fikk vi utdelt bil, sjaafoer og kokk og satte ut i et gigantisk pannekakeflatt landskap av hvitt salt. Utrolig fantastisk og idelt for aa ta optisk illusjon bilder.
Saa ogsaa mange lamaer, 12 meter hoeye kaktuser, grotter og mumier. en veldig vellykket tur med andre ord. Fra Uyuni dro guttene tilbake til La Paz, mens jeg dro soerover og dro til Argentina hvor jeg befinner meg naa.
Tenker aa dra litt rundt i Argentina og litt i Chile foer jeg drar hjem fra Buenos Aires i begynnelsen av mai.