Surfekonkurranse og jazz festival

Surfekonkurranse

Det er viktig å bemerke at jeg hverken ofret liv og lemmer på en planke i vannet eller sto på en scene foran mange mennesker, men var ivrig tilskuer! Vi dro alle tre opp til Cabarete igjen i helgen for å nyte litt sol og strand. At det var noen kulturelle tilstelninger samme helg gjorde alt bedre. Ute ved Encuentro beach hvor jeg og Lasse surfet da han var på besøk, var nå åsted for masters surf reunion. Bølgene var ganske mye større og dermed ideelle for proffene. Vi satt på stranden og følgte med, men da det var enkelte monsterbølger, ble alle tingene våre oversvømt. Naive som vi var flyttet vi oss noen meter lenger opp. Ikke lenge etter kom en ny bølge og sørget for å lage våt sandkasse inni shortsen min. Regelrett fabelaktig. Dro tilbake til Cabarete ganske kort tid etter.

Jeg og Sam gikk en lang tur langs stranden og lekte oss i bølgene. Som tidligere skrevet var bølgene gigantiske og det var flere ganger vi ble slengt ned i bunnen. En bølge plukket meg opp, kjørte meg med pannen i bunnen, før den skrapte haka mi ned i sanden, slengte meg rundt i en kolbøtte og dro meg inn mot land. Kommer til å ha sand i hodebunnen til jeg er 30 etter den bølgen.

Det kan høres ut som jeg ovardramatiserer, men det var ganske heftig. Så faktisk at jeg hadde et lite blåmerke på ribbena etter å blitt slått av en bølge. Vi lo og hadde det gøy. Når vi kom ut av vannet fant vi ikke tingene våre, men så de 100 meter lenger borte. Stømningene i vannet hadde slept oss bortover.

Jazz

På kvelden var vi ivrige tilskuere på jazz festivalen. Var utrolig gøy med folk i alle aldre som smilte, klappet, danset og sang. Det bandet som skapte størst inntrykk var en gruppe med cubanere og dominikanere. Tror de var 12 mann på scenen og alle med en helt enorm energi. De gav alt, og ikke en panne var tørr. En må jo bare bli glad av å høre bra musikk, har en kald øl i hånden og får sand mellom tærne der en står på selve stranden. Vi ble kjent med en fin liten internasjonal gruppe av en chilener, en argentiner, en engelskmann og to tyskere i tillegg til de dominikanske vennene våre. En veldig gøy kveld.

I dag var jeg ute og kitet litt igjen. Ja, faktisk. Kitet. Skal sies at jeg forsatt svelger mye saltvann der jeg prøver å manøvrere en drage 20 meter over meg i frisk bris, mens jeg skal balansere på et brett og holde øye med alle bølgene som kommer mot meg. Men jeg klarte å kombinere alle disse faktorene og beveget meg bortover. Utrolig gøy!

Flittige gymlærere med sittesirkel

Tidligere i uken var vi på skolene og hadde gymtimer med diverse skoleklasser. Det gikk utrolig bra, og det er vanskelig og si hvem som koste seg mest, oss eller elevene. Vi fikk prøvd ut en del av de ideene vi hadde, men skal tilbake denne uken og prøve ut mer. Målet er også få skrevet alt ned, så lærerne kan få et hefte med ideer til hvordan man lett kan få elevene i aktivitet. Synes det er veldig gøy å være på skolen og lære de leker som sheriff, katt og mus o.l, men begynner å kjenne meg ganske sikker på at lærer yrket ikke er noe for meg. Det er et helt drøyt støynivå!

Middag i the white house

Onsadg kveld ble vi invitert til det hvite hus her i byen. Altså huset til presidenten i fundasjonen. Nå er jo dette onkelen til Sam som heter Steve så vi ser han når han kommer ned fra Canada. Det var vanlig at presidenten bodde i dette huset, man Steve bor i Canada og lar de internasjonale arbeiderne som kommer ned hit bo der. Asar som vi tidligere har spilt golf med har indiske aner og inviterte oss over på en meget god curry. Dominikanerne er faktisk litt sparsomme med krydderet, så det var godt med noe som smakte sterkt! En annen arbeidskollega fra Canada, Sharon, var også med og vi hadde en hyggelig kveld.

MIddag hos Arelis

Torsdag dro vi inn til Santo Domingo og på Thanksgiving middag hos Arelis og familien. Var fullt hus av deres og også våre venner og kjente. Maten som selvsagt besto av kalkun og veldig mye annet godt var helt nydelig. Så vi spiste oss gode og mette mens vi lekte med døtrene til Mario og snakket med kjente.

Tinka er i skrivende stund på et hundehotell hos vetrinæren. Vet ikke hvordan det hadde vært å tatt hun med på stranda så vi fant ut at det var like greit. Spørs om det er en sliten lillesøster vi får hjem i morgen som har lekt med andre hotellgjester hele helgen! :)

Takk til Joakim for bilder! :)

Har ingen bra tittel til dette innlegget, sorry.

Nå har jeg startet dette innlegget på mange forskjellige måter, noen mer klisjefylte enn andre. Jeg droppet alle og var ærlig om det. Egentlig har jeg ikke lyst til å skrive på bloggen i dag, men føler om jeg venter for lenge blir det for mye å skrive, også blir det mye å fortelle, så da velger jeg bare å droppe det hele. Dette bli muligens et noe uinspirert innlegg. Fordi det regner. For 3 dag på rad. Ikke det jeg så for meg med å bo og jobbe i Karibien. 

I skrivende stund jobber vi med 3 forskjellige prosjekter. Det gjør at det er litt greiere å sitte inne når det regner, men liker det fremdeles ikke. Vi jobber med det økoturist prosjektet som jeg skrev om i forrige innlegg. Vi er oppe i Blanco noen lørdager og hjelper med å lære voksne hvordan de kan bruke data. Det er veldig givende og hyggelig. Jeg er på ingen måte et datageni, og hadde vel aldri sett for meg at jeg skulle lære det bort til noen andre. Men de har knapt sett en data før, så jeg føler meg som rene eksperten der godt voksne mennekser tiltaler meg med tittelen professor. De skulle bare ha visst! Jeg begynner å bli ekstremt god i å vise hvordan dataen slåes av og på, hvordan åpne word og andre programmer, lagre dokumenter osv. Dersom det er ønskelig kan dataprofessor-Stine holde kurs i Norge også. Påmedldingsliste i kommentarfeltet!!

Det tredje prosjektet er noe alle tre i huset her skal begynne med for fullt i morgen. Da er det gymlærer-Stine som skal til pers, da vi utarbeider et opplegg til gymtimer for skoler som ikke har uteområder. Gymsal som vi kjenner til fra vår skole er fremmedord her. Noen skoler er heldige nok til å ha en basketballbane av sement i solsteiken, noen her et lite uteområde mellom klasserommene, mens veldig mange har ikke en gang det. Vi har altså da utarbeidet en rekke ideer ting ting som går ann å gjøre inne i selve klasserommet. Dette høres svært merkelig ut, men faktumet er at skolen ikke ønsker at elevene skal bli svette, da man ikke kaster bort tid eller penger på å skifte til gymtøy. Gymmen gjøres da i klasserommet i den skoleuniformen en går med resten av dagen, og gjerne resten av uken da foreldrene betaler for denne, og mange har ikke nok ressurser til å ha flere skoleuniformer til barna. Veldig få skoler har en gymlærer og får derfor barna til å gå rundt i klasserommet eller masjere ved pulten i 10 min, og hurra! Gymtimen er ferdig. Kort oppsummert. Gymtimer uten noe særlig plass og hvor barna ikke svetter. Vi vil derfor prøve å innføre noe litt bedre og gøyere for både elever og lærere.

Lørdag kveld dro vi på en konsert med Pavel Nuñez som er ganske kjent her. Han spilte faktisk mer poprock enn den typiske Dominikanske musikken, så det var faktisk litt deilig med en forandring. Hyggelig kveld. Var selvfølgelig også innom et stappa fullt lokale med mer dominikansk musikk og dansing for vi tok kvelden.

Søndan gikk jeg og Sam en tur rundt nabolaget med Tinka. Hun er ikke helt enig i at hun skal gå i bånd, så tidvis måtte vi sloss litt for å få hun med oss. Til hennes store lykke kom vi halvveis rundt gaten vår før vi møtte to småjenter som kom etter oss med en vovve på Tinkas størrelse. De lekte og herja i sikkert en time, mens vi snakket med jentene, foreldrene deres og andre naboer. Følte oss veldig som typiske naboer i en amerikansk forstad eller noe i den dur. Glad dag for alle firbente familiemedlemmer!

Dobbel jobbeuke

Familiens midtpunkt i et uskyldig øyeblikk

Fra en meget bedagelig tilværelse mesteparten av tiden vi har vært her, har det endelig blitt litt å gjøre for oss. Fra et huslig synspunkt er det ei lita frøken som har endret levesettet i huset. Nå kan vi ikke sove lenge, om vi ikke vil overdøve nabolaget med klynking og uling, samt tørke opp uhell til den store gullmedalje. Vi kan heller ikke reise vekk en hel dag uten å ordne en del på forhånd. Tinka er familiens midtpunkt og gjør oss mindre egoistiske. Vi er godt inne i en læringsprosess hvor man skal tisse og ikke, hva man kan spise og bite på og hva man ikke får lov til. Føler med som tidenes bitch der jeg kjefter, og får tidenes skuffede øyne tilbake. Jeg dreper tydeligvis all moro her i livet.
Så når man henter en diger avokado i hagen som er like stor som sitt eget hode, og spiser denne med hele kroppen, burde man selvsagt ikke få kjeft! Og heller ikke når man kaster opp en grønn gugge på stuegulvet for så å spise den igjen. Resirkulering er flott!

Ved saltos de Jima

I tillegg til å ha fått en finflott sysselsetting her hjemme, har jeg og Joakim endelig fått noen ordentlige arbeidsoppgaver. Denne uken som var har vi reist rundt på en rekke steder i Bonao området. Fundasjonen er i gang med et økoturisme prosjekt, så vi dro rundt å en del av de potensielle stedene og vurderte de i forhold til fasiliteter pr dags dato, og hva som evt på komme på plass. Dette er noe jeg synes er veldig spennende, og særlg da jeg tidligere har vært på en del økoturistiske steder. Jeg har forsåvidt i løpet av de siste årene fått reist mye og kan derfor kanskje gi en god vurdering hva som fungerer og ikke. Endelig noe jeg føler jeg har kunnskap og grunnlag for å evaluere!
Så vi har vært en del ved elver og ulike badesteder, noen ganske store innsjøer som jeg forsåvidt ikke hadde noen som helst anelse om at var i området. Det er skrønerhistorier om at en kan få fisk opptil 40 kg her, og at en av disse gigantene hadde tatt livet av en mann. Om dette er heeelt sant vites ikke, men gode historier må til! Var også ved et fossefall hvor de hadde laget en gangvei innover i regnskogen. Veldig fint!
Vi rapporterer om hvor vi er og hva vi gjør, og planen er å fortsette og se flere av stedene i morgen og resten av uken.

Søskenkjærlighet

Fredag hadde Joakim bursdag så da tok vi turen til golfbanen på formiddagen og resturantbesøk og kino på kvelden. I går, lørdag pakket vi sekkene og tok bikkja under armen(les i en kasse) og satte turen oppover til Los Dajaos og hytten til Arelis. Det kom etterhvert mange kjente, og en fyr var leid inn til å steke en hel gris. Tinka var på hjemmlige trakter og var overlykkelig over å se moren og ene søsteren igjen. Hun lystret ikke navnet sitt en eneste gang og overså oss fullstendig hver gang vi ropte på hun. Snakk om å bli ditcha! Veldig gøy å se hvordan de lekesloss og koste seg glugg!
Sønnen til Raphael hadde også med sine døtre på 3 og 5, så vi fikk lekt litt alle. Lagde tidligere en nokså interessant oversattelse av askepott til spansk. Godt ungen bare var 3 og forhåpenligvis får høre den riktige utgaven av historien.
Mye god mat, mye sang, glede, kake, vin, champagne, latter og godt samvær. Føler virkelig at vi blir tatt inn som en del av familien, uten at det er kunstig på noen som helst måte!
Med så mange folk var det naturlig nok noe begrenset sengeplass som gjorde at jeg og Sam delte en liten seng, helt greit inntil vi så en skorpion som også hadde inntatt rommet. Den fikk en kanadisk sko i hodet og overrasker forhåpentligvis ingen på samme måte igjen.
I dag gikk vi en lengre tur oppover i fjellene og nøt naturen.

Bursdagsbarn og kaken

Tinka var ikke like glad for å dra hjem igjen, og etter et meget nødvendig bad i kveld har hun surmulet litt. Håper vi ikke har ødelagt hennes sarte valpesinn med slik flytting hit og dit.
Flottflott helg!

Familietilskudd

Vakre Tinka

Vi har fått et nytt familiemedlem! Hun er svart, med 4 litt for store labber, to kulerunde brune øyne, liten kulemage og lyder (nesten) navnet Tinka. Virker som hun ikke helt har forstått at det er navnet sitt enda, men det kommer vel etterhvert. Hun ble født i Los Dajaos, og var en av de originalt 11 valpene der oppe. Hun skal opprinnelig bli Gabys hund, men da Arelis spurte om vi ville ta vare på den frem til vi dro, var vi ikke i tvil!
Hun har blitt ganske mye større enn hun var. Fikk nesten skjokk da jeg så hun og søsteren som skal bo i noen hus bortenfor vårt. Som sagt har hun også en kulemage som svaier fra side til side når hun går Skjønn liten klump, som er litt tung å bære.

Flink jente som har fanget gress!

Naturlig nok er hun familiens midtpunkt og trives veldig godt med det. Nesten som hun smiler der vi ligger på alle 4 og tørker opp tiss og bæsj, og hvordan vi gnir morratrøtte tryner kl 4-5 mens vi tar hun ut for å gjøre fra seg, mens hun bare vil leke.
Hun har vært litt syk og hatt diare og oppkast, om det er pga bytte av mat type, eller den kakkerlakken hun spiste første dagen, er noe uvisst. Formen er på topp nå ihvertfall der hun løper rundt og biter i alt og alle for å leke. Skjønne, skjønne Tinka!

Sorry, ble mye hundeprat her nå. Vi er bare lykkelige storesøsken hele gjengen!
Den uken som har vært satt vi ganske mye inne på grunn av Tomas, den tropiske stormen, og kjedet oss ganske mye. Vi var i Santiago hos kiropraktoren noen turer, og på matbutikken. Ikke særlig spennende.
Lørdag bedret været seg litt, så vi gjorde unna en del ærender i byen. Deretter gikk vi tilbake i barndommen, hvor vi plukket ut en sang, lærte oss ordene og laget en dans. Så filmet vi det hele som en musikkvideo. Jada, alle tre fant kostymer, stylet hår og danset foran kameraet. Dette er noe vi er meget stolte av, og gjerne skulle vist til alle vi kjenner. Desverre så er copyrighten på denne videoen ganske streng, så vi får ikke vist den til noen. "Veldig kjipt"! :)
Vi feiret suksessen med en bedre middag, før vi hentet Tinka hjem til oss.

I går var jeg og Joakim og spilte golf med en av Xtratas ansatte, Raphael, og hans kone. Var veldig gøy, hadde en del bra slag. Vi gikk 14 hull, og solen skinte hele tiden. De hadde et ekstra sett golfutstyr som de lot oss få låne så lenge vi er her. Så nå skal du se jeg tar opp jakten på Tutta og blir det nye store talentet! Watch me!

Tomas er teit

Beklager den noe umodne og barnslige overskriften, men den dekker veldig godt hva jeg mener. Tomas er skyld i at det har regnet hele dagen og ganske mye i snart en uke. Tomas gjør at vi ikke får jobbet, da de prosjektene vi jobber med, dvs de vi skal i gang med, stort sett er ute. Tomas fører til at vi sitter enda mer inne og loker i huset uten å gjøre noe fornuftig. Konklusjonen er, Tomas er teit.

Kunstelever på Plazaen

Tomas er ingen person dersom det var noen som skulle tro det, men den tropiske stormen som har ligget rundt Hispañola og ulmet de siste dagene. Uansett, jeg liker ikke Tomas.

Livet er tilbake til normalt her. Jeg har jobbet litt hjemme på dataen samt hatt noen intervjuer den siste tiden. Fått i oppgave av Arelis å dokumentere de turistattraksjonene som finnes i Bonao, og få spredd disse til verden. Planen er først og fremst å legge det ut på wikipedia og sende det til Lonely Planet og andre reisehåndbøker og magasiner. Joakim skriver litt om Bonao generelt, så brått blir byen the next big thing. Så forresten i et lokalt blad hvordan Bonao beskjedent sammenlignet sin Plaza de la Cultura med frihetsgudinnen, det skjeve tårnet i Pisa og Akropolis. Dette er etter min mening muligens litt overambisiøst, men dem om det.

Sam med møbel inni museet

Det er et trivelig lite sted hvor de har ulike kulturtilbud til barn og unge på lørdager, og ellers består det av et musuem. Det skal sies at det er en rikt dekorert plass, i masse farger som en gjerne forbinder med karibien.

Onsdag var vi inne i Santo Domingo en tur, hvor vi dro på en kjøpesenter og alle fikk rast litt fra seg. Litt digg å gå rundt i butikker og finne klær som en faktisk kan tenke seg å gå med når en kommer hjem til Norge også. Nå skulle jeg vært sånn trendy mote og fashion blogger hvor jeg hadde tatt bilder av de nye klærne mine i alle mulige vinkler og kalt det dagens outfit eller et annet hipt og kult navn. Too bad at jeg er altfor kjedelig og normal og ikke digger å ta bilder av meg selv mens jeg poser.

Norsk Posé

Poser i parken

Apropos! Folk her nede digger virkelig å bli tatt bilde av. Har gått litt sammen en del Dominikanske jenter som digger å bli tatt bilde av. Samme hva vi skal eller hvor vi er er det livsviktig at vi tar utallige bilder. Og alle har sin egen posé, som gjør at de ser like ut på alle bilder. Når de alle kom hjem til oss i pysjen her en kveld for å spise fantastiske hjemmelagde norsk/canadiske hamburgere fant vi ut at nok var

nok. Da skulle de lære seg hvordan vi vanligvis poser(ikke bæreposer) i Norge.

Sporet litt av der, og glemte helt å fortelle grunne til at vi dro til SD. Vi spiste nemlig en veldig god hjemmelaget middag hjemme hos Arelis. Veldig godt å bli servert noe ordentlig hjemmelagd uten at vi har stått og laget det selv. Fikk også snakket en del om de siste 2 mnd vi har igjen her. Forhåpenligvis får vi utrettet noe mer før vi vender nesa nordøstover i begynnelsen av januar.

Ting som facinerer meg

Regn
Først av alt må jeg si at jeg ikke har noen utarbeidet plan ang denne "ting som facinerer meg" serien, det er bare noen temaer som detter ned i hodet på meg. Noen av disse innleggene blir muligens uinteressante for andre enn meg, så nå er dere advart.
Dagens tema; regn altså.

Bonao ligger godt plassert midt på øya om en kun regner med den Dominikanske siden. Det er frodige fjell, eller berg om du vil som omringer hele byen. Disse er dekket av noe jeg vil kvalifisere som regnskog. Ingen skog uten regn, eller noe i den dur. For at denne skogen skal kunne leve og ikke minst leve opp til tittelen må det regne mye, og det gjør det.

En typisk dag i Bonao begynner med strålende sol, varmt, fuglekvitter og alt det fine som hører sommeren til. Det holder seg slik som regel frem til 15 tiden, da det begynner å komme en del skyer. I 17-18 tiden (som regel) begynner det å regne. Da er det ikke snakk om koselig duskeregn, du hører en durelyd i det fjerne, og lurer på om det kommer lastebiler inn i gaten, men neida. Det er regnet som hamrer ned mot bakken. Jeg liker å kalle det høytrykksspyler regn. Finner egentlig ikke noe bedre ord.
Så det regner store nedbørsmengder i ca 10-20 minutter, før det virkelige høytrykksspyler regnet kommer. En trodde egentlig ikke det kunne regne hardere, før det virkelig setter i. Det kommer så store mengder vann fra himmelen at en nesten lurer på om en virvelvind har sugd opp havet og heller det ned igjen over deg. Dette regnet varer max 5 minutter før det hele stilner av, og solen som regel kommer ut igjen.

Jeg kan telle på en hånd antall ganger det har regnet hele dagen, som del som regel gjør i Norge når det er kjipt vær. Sånn kjipt pissregn hele dagen. Nedbørsmengdene her banker Norge ned i støvlene, også varer det sjelden mer enn 30 minutter! Det er bare evig kjipt å være langt borte fra tak disse 30 minuttene. Synes veldig synd på alle mopedistene og motorsyklistene som er ute og kjører  når dette været begynner. Ikke bare kommer det mye ned vann fra himmelen, men jorden klarer ikke å ta unna vannet for nok når disse nedbørsmengdene kommer, så det blir jo gigantiske elver og innsjøer i gatene. Jeg nekter å tro at en eneste millimeter av deres klesplagg er tørre. Høytrykksspyler over hodet, og flodbølger under setet. Glad vi som regel sitter i bil.

I dag var det visstnok en tropisk storm som feide innover Bonao, så da var det flere slike 30 minutters bolker med den regnprossessen som jeg beskrev over. Jeg har aldri sett så mye vann i gatene noe annet sted, annet enn på TV i flomkatastrofer. Enkelte steder gikk vannet opp på husveggen, og lå som en sjø over hele veien og fortauene og opp på husveggen på motsatt side av gaten. Det var altså ingen steder en kunne gå tørrskodd.
Det skulle visstnok regne i morgen og, håper det er feil! Selvom det er facinerende med regn, liker jeg bedre når det kommer som en gang i blant som en hyggelig overraskelse, enn at det er hele tiden. Hva har jeg lært? Hverken Bonao eller Bergen er steder jeg kan tenke meg å bo. Og forsåvidt andre steder det regner mye.