Dominikanske detaljer

På en eller annen måte hjalp det forrige innlegget litt. Jeg fikk ut litt frustrasjon, og samtidig begynte det å skje ting. Denne uken har vi vært med på en del prosjekter som fundasjonen driver med, og dermed også fått et bedre innblikk i hva vi ønsker å jobbe med. Slik det ser ut nå ønsker jeg å jobbe med landsbyene og jobbe for å øke deres mulighet for inntekt, og dermed deres muligheter til å få et liv med flere ressurser. Var med Ambioris som er leder for disse prosjektene 2 ganger denne uken, og fikk virkelig sansen for hvordan de jobber. Så ja, nå er det på med felleskjøpdressen og ut på landsbygda!

Har faktisk snart vært på denne karibiske øya i 4 uker, og begynner etterhvert å få en ganske god forståelse for hvordan mye henger sammen. Noe av det jeg har lært og som jeg kanskje synes er litt spesielt, har jeg valgt å dele inn i noen underpunkter. Dette innlegget er kanskje for litt spesielt interesserte.


Skoler

Dominikanske skoler er selvfølgelig ganske annerledes fra de norske. Men som i Norge er de alle forskjellige i størrelser, fasiliteter og tilgjengelig utstyr. På grunn av varmen står alle dører på vidt gap, og de har ikke vinduer, bare persienner som settes rett inn i selve vinduskarmen. Dette er jo for å få inn mest mulig luft. Vifter er det svært få skoler som har, og til nå har vi kun sett en med air condition. Stort sett faller også elektistiteten ut flere ganger om dagen, og gjerne i lange perioder. Alle ser rett inn i alle klasserom, og når vi som gjester går gjennom skolen, skaper dette mye oppmerksomhet. Det gjør at jeg synes svært synd på læreren som allerede sliter med å holde klassen stille og rolig. Det er mye bråk! De har ofte en undervisningsform som fungerer at læreren stiller et spørsmål, så skal alle barna rope svaret i kor. Klasserommene ligger vegg i vegg, og gjerne lokalisert som en firkant, med skolegården i midten. Det gjør at en kan høre alle de forskjellige klassene rope i kor rundt på alle kanter, om en stiller seg i midten.

En annen ting som er litt trist å se, er at skoler på landsbygda gjerne har har 2 klasserom på hele skolen, som gjør at forholdsvis små klasserom er lik en sardinboks med 40 elever i flere forskjellige klassetrinn, som alle har samme lærer. På de aller fleste skolene er også dagen delt i to. De minste trinnene har skole fra 7.30 til 12 og de store barna fra 14-18 gjerne. På midten drar alle hjem og spiser lunsj. Engelsklærere er et stort problem å få tak i, derfor er det ofte en lærer som reiser rundt, og har 4 timer sammenhengende med engelsk. Kan umulig tenke meg at noen kan ha konsentrasjon for samme fag så lenge. De begynner heller ikke med engelskundervisning før 7 eller 8 klasse.

Landsbyer

Det som kanskje facinerer meg mest er omfanget av landsbyene og hvor uklare grenser det er mellom de.  Det er ikke som i Norge når du helt klart vet når du forlater Begnadalen og kommer til Hedalen. Her sklir alt litt mer inn i hverandre. For meg ser det bare ut som en lang landsby. Men dette har de stålkontroll på. Det står som regel også skilter langs hovedveien, som forøvrig bærer reklame for den største romfabrikken i landet, som forteller deg hvor du er nå. Men uansett hvor stor eller liten landsbyen er, har de utallige Bancas som er noe som et tippekontor, a la norsk tipping. Det virker dermed som at dominikanerne er spillegale, uten at noen har nevnt noe om dette.

Måten fundasjonen skal redde landsbygdene er i stor grad ved hjelp av drivhus. Så for noen år siden bygde de noen drivhus, satte sammen kvinnegrupper og lærte de hvordan de skulle drive et drivhus. Nå har de fleste kvinnene fått egne drivhus og produserer ulike produkter både for selvforsyning, og ikke minst for salg. Dette har vist seg å være en stor suksess, så hvor kvinnene tidligere mottok penger og lån fra fundasjonen, klarer mange av de seg selv i dag. De dyrker, selger, kjøper nye frø og stæsj for inntektene og syklusen gjentar seg! Hurra!
Det er altså innen denne sektoren jeg ønsker å jobbe. Utrolig mange hyggelige mennesker, og en del spennende oppgaver. Har lært mye om jordbruksproduktene som dyrkes her.

For eksempel Kakao som er en av hovedproduktene for republikken i helhet. Som en kan se på bildet ser frukten nesten ut som en melon og vokser på stammen av treet. Inni frukten er det mange frø som da taes ut, tørkes, gjærer litt og blir kakaobønner slik vi kjenner de. Jeg fant noen gamle kakaobønner da vi var der som jeg åpnet og spiste, smakte som veldig mørk sjokolade!

Toalett besøk
Hvorfor er dette et egent punkt? Fordi det er en liten prosess. Som mange andre steder i verden, kaster man ikke papiret i toalettet, men i en bøtte som står ved siden av. Papir finnes som regel ikke, annet enn på finere rastauranter, så det må du ha med selv, greit nok. Men en ting jeg ikke begriper, dominikanerne er ganske fine på det, en skal gå anstendig kledd, les:bukse i 40 varmegrader, hilse, kysse og være høflige, men ingen klarer å trekke opp toalettet etter seg. Hjelpes dette irriterer meg kjenner jeg. Hadde ikke toalettet fungert, er det greit, men jeg snakker gjerne og finere steder der høyere sosiale klasser befinner seg, likevel virker det som det er vanskelig å trykke på knappen.

Kultur
Dominikanske er i høyeste grad del av den latin amerianske og karibiske kulturen. Bittesmå jenter og gutter har forlengst funnet latino rytmen og danser like sexy som shakira. Overalt, når som helst og hvor som helst. Alle hører på musikk, som oftest i nokså mange flere decibel enn hva vi gjør hjemme. Alle har mobiltelefon, og den brukes HELE tiden. En lar gjerne telefonen ringe litt lenge, for å flashe ringetonen. Og om du skulle finne på å ignorere anropet, blir du ringt opp igjen et brøkdelssekund etterpå.

Likevel, noe av det rareste er hvordan folk kler seg supersexy i svært ettersittende små klær på kvelden når det er mørkt. Men når det er lyst skal du gudhjelpemeg ha på deg klær. Selv når du bader!