Naa er vi tilbake i India. Kjapt internett, saa da var det bare aa faa lastet opp bilder fort som raad! Hadde en ganske lang og slitsom tur fra Nepal til India. Satte oss paa bussen kl 18.00, Stoppet i hytt og pine og kom frem til grensa til India i 06 tiden om morra'n. Spiste frokost, og ventet paa vaar aircon turist buss til Varanasi(trodde vi) Viste seg at det var en lokal skranglebuss uten like. Etter hele 10 minutters kjoering klarte vi aa kraesje inn i bakenden paa en lastebil. Vi traff med siden, og det ble faktisk hull tvaers gjennom bussen paa setet bak meg! Litt flax! Noe skademelding var ikke noe vits aa fylle ut, saa vi bare kjoerte videre. Lastebilen fikk boeyd baklemmen utover, saa lasset, som var stein og grus, begynte aa rase ut midt i veien. Ikke noe uvanlig virket det som, da alle kjoerte som vanlig rundt den digre hauen med grus.
Indisk maate aa fikse skader paa: 1. Kjoer inn til siden, og faa alle til aa gaa ut av bussen aa se paa skaden. 2. Finn en diger stein og noen sterke passasjerer til aa slaa inn bulkene. 3. Bruk tau og knyt delene, som ikke falt av under steinslaaingen, sammen. 4. Beundre mekanikerferdighetene dine, og kjoer avgaarde igjen.
Etter 26 timer med busskjoering kom vi fram til Varanasi, Indias helligste by. I dag har vi gaatt en del langs Ganges elva og sett folk og dyr som vasker seg selv og klaer i det skitneste vannet jeg har sett, mens doede kropper flyter forbi. Saa ogsaa et utendoers krematorie (om man kan kalle det det) hvor de brant doede mennesker. En lokal sa de brant 200 kropper i loepet av et doegn. Helt merkelig. Saa langt fra europa man kan komme. Byen er full av knoettsmaa gater, med kuer og gjeiter som oftere syn enn hunder(som det ogsaa er sykt mange av!) Det viktiske med India er aa bare se paa alt det rare som skjer, alle som snur seg, ser paa deg og peker, soeppel, fluer og kumoekk i skjoenn forening midt i byen og bare trekke paa skuldrene. Det er India..
Reiselysten person som vil poste reisebrev, bilder og ellers andre ting jeg møter på min vei på denne siden.
No comments:
Post a Comment