Fra 5895 meter over havet til 30 meter under havet

Har en lei tendens til aa gaa lenger og lenger mellom innleggene desverre, godt jeg snart skal hjem igjen! =) Ok, siden sist. Vi begynte aa gaa oppover kilimanjaro paa en rute som het rongai, og som begynte rett ved grensen til Kenya. Vi gikk oppover, og hver dag var vi i en ny sone. Foerste dag var i regnskog, andre dag i fjell, tredje dag i fjell/oerken fjerde og femte dag opp til snoe og is, foer vi gikk ned igjen.

Vi brukte altsaa 4 dager opp til Kibo hut, som er paa 4700 moh, og base camp paa en maate for kili. Ola ble desverre ganske daarlig med hoeydesyke paa den campen og maatte desverre gaa ned igjen uten aa prove aanaa toppen. Vi tre andre la oss kl 1800 og proevde aa sove noen timer. Ble vekket igjen ved midnatt, drakk litt te og begyne aa gaa opp mot toppen. Etter 2 timers gange oppover begynte vi aa ta igjen en del grupper, og gikk forbi mange som laa paa knaerne og spydde, etter 4 timer hadde jeg ekstremt lyst til aa snu, men tenkte at jeg var over halvveis, og tenkte at jeg kunne ikke gi opp saa lett. Kl 06 sto vi paa kilimans point, 5700 moh ojh saa soloppgangen brette seg utover baade tanzania og kenya og kl 07.30 sto vi endelig paa toppen. Kan trygt si at jeg aldri har vaert mer sliten i hele mitt liv. Da det gikk opp for meg at jeg hadde slitt meg over 1000 meter rett opp i loepet av 7-8 timer, var det bare en ting aa gjoere, nemlig snu og gaa ned igjen. Visste ikke helt om jeg skulle le eller graate!!! Det var en laaang tur ned igjen. Det venstre kneeet mitt hovnet opp og det samme gjortde hoeyre ankel, saa det saa virkelig ut som jeg ble 100 aar eldre paa turen ned. Klarte knapt aa gaa. Moette ola da vi kom ned igjen, tok en etterlengtet dusj og slappet av.
Dagen etter ble tilbrakt paa sykehus med ola, da han ble kjempedaarlig, det ordet seg med masse sproeyter og intravenoest, men var litt redd en stund.

Dagen etter det igjen dro jeg og kirsten med buss til tanga, tror jeg kan telle paa en haand antall ganger bussen kjoerte saktere enn 90-100 km i timen. gikk droeyt fort. Vi overlevde, og tok et fly ut til Pemba, en oey som ert del av zanzibar samme dag. Der dro vi opp til swahili divers. Veldig trivelig lite sted. alle gjester personale og eiere satt paa et langbord og spiste middag sammen. Nesten litt familiefoelelse. Hadde 5 fantasstiske dykk i loepet av de to dagene vi var der. Saa Manta rays, delfiner, hai/barracuda, nydelige koraller og enormt mye fisk!! Etter 2 dager paa swahili divers dro vi ned til mikoani, fergebyen, sov der en natt og tok fergen over til zanzibar. Tok en dalla dalla(lokal transport med seter paa noe som egentlig er et lasteplan med tak over. Det ville aldri vaert lov i norge og i allefall ikke med flere enn 5 personer, i Afrika presser vi paa 20 stk og kjoerer avgaarde i 100 km/t.) Vi overlavde igjen og kom oss til Nungwi. Det viste seg aa vaere fullmaane fest paa en strand like bortenfor. Moette en gjeng med nordmenn, og tok noen oel i godt lag. Dagen etter begynte kirsten med dykkelappen, jeg slappet av paa stranden og ble kjent med 4 islandske gutter som var naboene vaare. I gaar dykket kirsten igjen, mens jeg jogget paa stranden med gunnar, ene islandske og spillte masse volleyball. Veldig goey. spiste middag med islenderne, var paa en bar, og moette en fra 2 aaret paa studiet i kristiansand. I dag dro jeg ut og dykket, lekte med en blekksprut og saa mye goey!! Drar hjem paa loerdag, egentlig ganske klar for det naa! over og ut!