Ikke engang om han var siste mann på jord,

ville jeg ha giftet meg/formert meg med en nederlender som sov på samme dorm som meg her i Uruguay. Det er ikke tvil, jeg har truffet verdens værste mann!
Ok, så jeg kom snublende inn på dormen i Punta del Este i Uruguay etter å ha sittet på buss og båt i 28 timer. Og dormen er full, varm, trang og lukter litt rart. I mot mag kommer da denne nederlenderen og presenterer seg, førsteinntrykket er ok. Ikke noe å sette fingeren på. Så da nattemørket senker seg og folk sakte men sikkert kryper til sengs begynner nederlenderen med den værste snorkingen jeg noensinne har hørt!!! Alle de 5 andre menneskene i dormen er våkne og vi bytter på å snakke til, dytte borti, kaste ting på osv. Til ingen nytte. Hadde det ikke vært for alle lydene som kom ut av han, kunne jeg sverget på at han var død. Umulig å vekke!
I går kveld snakket jeg litt med han, og han sa i en bisetning at han kanskje kunne snorke litt når han sov. Jeg måtte virkelig ta meg sammen for å ikke si noe veldig spydig.
Jeg la meg tidlig, mens han ble sittende oppe å drikke.
Så noen timer senere kommer kan snublende inn i rommet, velter bagasje, slår på lyset, banner, detter ned i en annens seng (som ligger og sover) banner igjen og styrer veldig mye før han endelig roer seg og sover. Etter en stund våkner jeg igjen av snorking, om mulig enda værre enn kvelden før.. Og siden han la seg har han byttet seng og ligger rett under meg. Jeg ligger i øverste køye og begynner å slå han lett med puten min. Så ser jeg at han ligger naken med bokseren på knærne. jeg stopper straks, og trekker meg forferdet tilbake til min seng. Og begynner heller å riste på sengen, så jeg slipper å se på han. Snorkingen stopper middlertidig og blir erstattet med lettere stønning. På dette tidspunktet gir jeg opp, og dytter øreproppene farlig nærme hjernemembranen.

Tidlig neste morgen våker jeg av at alarmen til nederlenderen ringer lenge og vel før han sjangler opp og begynner å romstere og pakke. etterhvert ser jeg at det er en stor dam på guvet og at converse skoene mine står midt i dammen. Jeg kommer meg ganske fort ned fra sengen for å inspisere. Skoene mine var søkkvåte av gud vet hva. Jeg gikk rett i dusjen og spylte dem. Det er de eneste skoene jeg har her utenom flip flopene mine, så å kaste dem var uaktult. Jeg konfronterte nederlenderen og spurte hva i H han hadde gjort. Han dro på skuldrene og sa han ikke hadde gjort noe. DUST! Vi var 4 mennesker i den dormen og de 2 andre la seg samtidig. Aldri vært så sinna på noen! For en komplett idiot!!

Puh, det var dagens utbrudd. Ellers går det veldig bra! Siste mnd har jeg reist sørover i argentina, møtt gamle venner fra Bolivia, hoppet paragliding, feiret bursdagen min, gått litt på Amerikas høyeste fjell, padlet kayak, spilt golf, vært på noen sykkelturer og dykket med sjøløver! Regelrett fantastisk!!! Favorittaktiviteten var nok dykkingen, da sjøløvene var supernysgjerrige og småbet i hodet og armene. Andre dykket skulle vi egentlig ikke se sjøløver, men heller et vrak. De 2 andre som var med var supernybegynnere, så jeg svømte litt rundt for meg selv. Brått kjenner jeg noe kræsje i meg i bakhodet og regner med det er de andre som har mistet litt kontroll. Men bak meg er det ingen. Så ser jeg en gigantisk mannesjøløve som svømmer vedsiden av meg. Den svømmer naturligvis mye fortere og blir borte. jeg svømmer videre lettere forvirret. Ville den leke eller var det et angrep? Husker fra da jeg og Heine var på Galapagos fortalte guiden oss at sjøløver var harmløse dyr, MEN en skulle vise forsiktighet rundt hannene. Kom de svømmende mot deg mens du var i vannet, burde du komme deg opp på land. Dette hadde jeg friskt i minne, og var glad den hadde svømt unna. Så ser jeg den komme i mot meg forfra. Jeg er på dette tidspunket på den ene langsiden av vraket med ingen umiddelbare fluktmuligheter. Blir lettere nervøs da den fortsetter å komme mot meg og ser ikke ut til å engang vudere å stoppe. Munnen er også halvveis åpen, men to be fair, det er slik de normalt svømmer. Den svømmer heldigvis rett forbi meg og blir borte for godt. Men må innrømme jeg var litt smånervøs resten av dykket og kikket rundt meg mye mer enn jeg pleier.

Nå er jeg da noen dager i Uruguay og leser bok på stranden noen dager, før jeg drar til Buenos Aires på torsdag og blir der i 4 dager. 1 uke til hjemreise. Hjelpe meg, det har gått fort!!!!

Paa reisefot

Da har jeg forlatt Sucre og er ute paa landeveien med ryggsekk paa ryggen. Foer jeg dro fra Sucre hadde vi noen avskjeds fester med de jeg hadde blitt kjent med. Familien arrangerte ogaa en grillfest med himmelsk god mat. Sist soendag tok jeg bussen til Potosi hvor jeg tok inn paa et hostel og ble kjent med en engelsk og en fransk mann som jeg hang med de neste dagene. Var og besoekte gruvene der, som en gang i historien var verdens stoerste inntektskilde. Fikk paa oss fullt gruvearbeider utstyr og naermest krabbet innover i stupende moerke og ca 90 cm under taket. Veldig interessant, for aa unngaa ulykker maatte vi ofre 96 % alkohol og coca blader til en djevelfigur som var like ved inngangen. Foer vi dro fra byen hadde vi ogsaa kjoept dynamitt som vi gav i gave til de som jobbet inni minene.
De har et uttrykk som sier at med alt det soelvet de har funnet i Potosi kan en bygge en bro fra bolivia til spania, men med skjelettene til alle som har doedd mens de har jobbet der kan en bygge en bro tur-retur. Vil ha det til at det er rundt 8 millioner mennesker, derfor er det svaert viktig aa gjoere djevelen glad foer en gaar inn, for at han ikke skal ta livet ditt. Da saa mange har doedd der, naermest flommer byen av kirker. En trivelig liten by aa traske rundt i, sett bort i fra hoeyden som gjoer at 3 trappetrinn naermest blir som et fjell.

Fra Potosi tok jeg nattbuss til La Paz hvor jeg dro paa landskamp mellom Bolivia og Argentina. Helt syk stemning med 50 000 paa tribunen, og de ble ikke akkuratt stillere av at Bolivia banket argentina 6-1. Jeg med min bolivianske fotballdrakt og flagg malt i ansiktet hoppet opp og ned som en gal, droeyt med tanke paa at fotball egentlig ikke interesserer meg SAA mye. Paa kvelden moette jeg Ola og hans kamerat Jon som var paa tur i Soer-Amerika. Vi proevde 2 dager aa komme oss inn i San Pedro fengselet uten hell. Saa da dro vi like greit til Uyuni og verdens stoerste saltoerken. Der fikk vi utdelt bil, sjaafoer og kokk og satte ut i et gigantisk pannekakeflatt landskap av hvitt salt. Utrolig fantastisk og idelt for aa ta optisk illusjon bilder.
Saa ogsaa mange lamaer, 12 meter hoeye kaktuser, grotter og mumier. en veldig vellykket tur med andre ord. Fra Uyuni dro guttene tilbake til La Paz, mens jeg dro soerover og dro til Argentina hvor jeg befinner meg naa.
Tenker aa dra litt rundt i Argentina og litt i Chile foer jeg drar hjem fra Buenos Aires i begynnelsen av mai.

La maravillose cuidad

Jeg synes ikke at jeg har gjort noe annet enn å skrive i det siste, så noe av det siste jeg ville var å sette meg ned og skrive enda mer. Tanken slo meg at dersom jeg ikke gjorde det nå, kom det til å ta evig mye lengre tid til neste gang. Ok, kjapt oppsummert de siste ukene; Vi, dvs jeg og Gjertine startet for fullt med feltarbeidet vårt. Vi fant intervjuobjekter her i Sucre og i en liten landsby ca 1 time fra Sucre. Oppgaven vår går ut på å se hvordan folks holdninger har endret seg til den nåværende presidenten og hans styresett, og om det er noen forskjeller i by og land. Det er veldig interessant og særlig da det er enorme forskjeller i folks synspunkt før og nå, og det ER forskjeller med hvorvidt de bor i by eller landsby. Så naturlig nok har det vært mye jobb med å planlegge intervju, finne folk, faktisk gjennomføre intervjuet, renskrive og analysere i etterkant. Men jeg kan vel ikke klage, det er jo nettopp for å gjennomføre dette at jeg er i Bolivia i det store og det hele. Vi har vært utrolig flinke og utført mye arbeid. Vi har til og med levert og fått godkjent en rapport som ikke skulle leveres før 15 april. Tror det er første gang jeg har klart å levere noe som helst så lenge før en frist.

Vent litt, Benjamin vil si noe; mi9n99hnjfnjgftgfv\åplkmjnmbh bn bnhjk. Han synes dataen min er kjempespennende og vil gjerne se på den hele tiden. Han har forresten begynt å snakke litt. Auto, altså bil og gato, katt. Han er veldig skjønn når han snakker og sier de få ordene han kan nesten hele tiden. Vi har virkelig blitt bestevenner og leker masse sammen. Mest med at jeg løper etter, fanger han og kiler eller kaster han opp i luften. Dexter, hunden, er også gjerne med og leker. Alt som kan kastes ut i hagen er gull, og særlig alt med vann. Det ender som regel med at både Dexter og alle som befinner seg i nærheten blir søkkvåte. Jeg har virkelig bodd hos en av de beste familiene jeg noensinne kunne fått. Det er ganske uvirkelig at det kun er få dager til jeg forlater dem. Etter planen skal jeg dra allerede nå på søndag til verdens høyest liggende by, Potosi, 4150 moh. Skal være der i noen dager før jeg drar til La Paz for å treffe Ola og en kamerat av han. I løpet av 7. april bør jeg ha krysset grensen til Argentina hvor ca 1 mnd med backpacking venter på meg.

Jeg gleder meg naturligvis veldig til å reise rundt, treffe nye mennesker og se nye steder, men det kommer til å bli veldig trist å forlate familien her. Jeg har allerede tenkt på å dra tilbake, enten for å jobbe som frivillig eller skrive masteroppgave her. I den landsbyen vi gjennomførte intervjuene våre kom vi i snakk med en veldig trivelig gammel mann, som tipset oss om en gruppe indianere som bodde i små samfunn i nærheten, men levde på samme måte som indianerne levde før spanjolene kom på 1500-tallet. Hadde vært utrolig interessant og studert dette nærmere.

Å, noe annet gøy jeg har gjort, jeg dro sammen med Andy, en australier jeg syklet dødsveien med i La Paz som kom til Sucre, til Cal Orco, som ligger i sucre og er verdens største samling av dinosaur fotavtrykk på en vegg. Veldig kult! Vi hadde en veldig gøy dag og tok mange bilder av plastikk dinosaurer.

Nå skal jeg uansett prøve å nyte de neste dagene i Sucre så godt jeg kan. Det er ingen andre steder i verden jeg har opplevd å ha en guttunge løpe rett inn i meg med åpen munn og etterlate seg et munnmerke av spytt på t-skjorten min. Det er pluss i margen det!

Hjemme i Sucre igjen

Da er jeg kommet meg hjem til Sucre igjen etter en 24 timers lang busstur og 2 herlige uker med ferie. Vi var noen dager til i La Paz, prøvde å komme i San Pedro fengselet noen dager til, men det var stengt og umulig å komme inn i. desverre. Så fredag formiddag dro jeg, Maria, Chris, Rob og Dave til Copacabana, en liten by ved Titicaca, verdens høyest liggende innsjø. Var utrolig digg å se litt vann igjen! For å krysse vannet måtte alle gå ut av bussen, så tok bussen en liten båt, mens alle pasasjerende satt i en annen. Gøy å se bussen vår plaskende vedsiden av oss. Vi kom oss frem, og møtte Gjertine og Ken, kjæresten, som hadde dratt noen dager før oss. Spiste tidenes beste middag noensinne bestående av fersk grillet ørret og en himmelsk sjokolade fondue til dessert. Magisk!

Neste dag dro vi med båt til Isla del Sol hvor vi skulle gå over hele øya, en 4 timers tur i 4200 mho. Pulsen steg ganske heftig til tider. Landskapet var fantastisk og minnet ganske mye om greske øyer. Vi fant oss et hostell med tidens beste utsikt. Satt og spilte kort og så på solnedgangen. Traff noen andre backpackere og hadde det supergøy. Dagen etter dro vi tilbake til La Paz, spiste gatemat og sov da bussen til Arica, Chile gikk kl 07 dagen etter. Etter ca 1-1,5 timers tur møtte vi en gjeng med bønder som hadde blokkert veien med traktorer, steiner, jordhauger og piggtråd. Der ble vi stående i 4 timer.
Sent samme kveld var vi igjen nede på havnivå og kunne gå ut i shorts og t-sjorte kl 22 på kvelden. Nice. Hadde noen digge dager på stranda, spiste is på mc donalds, opplevde å ikke nærmest bli påkjørt når vi gikk over gaten, ble skjekket opp av alt og alle og shoppet til kredittkortet ble varmt. Noen veldig deilige dager. Men utrolig bra å komme hjem til familien også! =) Og nyoppusset bad! ;)

Karneval og verdens farligste vei

Hoysann!
Dette blir et forholdsvis kjappt innlegg da jeg sitter paa nettet til hostellet vi bor paa, og du faar kun begrenset tid. Sist uke var det karneval tilstander i Sucre, med stor risiko for aa bli dynket i vannballonger samme hvor du gikk. Moette en del bra mennesker som jeg hang mye med i Sucre. Gjorde alt fra karaoke til walley. Onsdag hadde vi familie dag. Dvs hadde tidenens vannkrig med ungene, kunne til og med vri opp undertoeyet, men guddamei, saa utrolig moro. Paa kvelden dro hele familien paa kino, til og benjamin. Torsdag natt satte vi 2 jentene oss paa nattbussen til Oruro for aa vaere paa soer amerikas stoerste karneval etter brasil. Jeg satt rett under varmeovnen som sto paa full guffe. Med andre ord, en 10 timers badstu. Nice.

Vel fremme i Oruro moette vi en del andre venner fra sucre og hadde vannkrig med alt og alle rundt i gatene. Vi kjoepte alle hver vaar regnponcho og vanngevaer med tank paa ryggen. Selve karnevalet besto av veldig imponerende parader i gatene med dans og flotte kostymer. Loerdag var hoveddagen og mot slutten av en dansegruppe bestemte vi oss for aa slenge oss med. Det ble til en 3 timers danse affaere gjennom gatene. Utrolig goey! Soendag var vi ganske slitne, saa vi fant oss tidlig en buss som gikk til La Paz. Den havarerte ca helvveis, saa vi maatte bytte buss. Bolivia in a nut shell.

Her i La Paz fant vi et superhyggelig hostell med en veldig god atmosfaere, og fortsatt en del venner fra sucre. Det var karneval her ogsaa, saa praktisk talt hele byen var stengt i noen dager. Men med en god bok og en hengekoeye var det nesten bare deilig. I gaar dro jeg og 3 australske gutter som jeg har hengt mye med og syklet doedsveien, verdens farligste vei. Var pissregn som pisket i ansiktet der vi kjoerte ned det foerste stykket i ca 50 km/t. Etterhvert kom vi ned til de litt farligere seksjonene hvor veien var 2 m bred uten autovern med 600 m fall rett ned. Fikk veldig adrenalinrush, saa jeg kjoerte litt fort, saa i en sving skjente sykkelen og jeg ble kastet et stykke fremover paa veien, mens sykkelen laa lettere vrengt bak meg. Heldigvis ble jeg kastet innover paa veien og ikke mot stupet. Det var heldigvis ikke like bratt der, men det kunne likevel blitt langt mer smertefullt enn det ble. Ble ogsaa rammet av jordras og maatte krysse noen store elver paa turen ned.
Vel nede dro vi paa et hotel med dusjer og digg buffet lunch. Fantastisk dag!!!
IU dag har jeg bare vandret rundt med Chris og Rob fra australia, proevde aa komme inn i bolivias mest kjente fengsel, men det gikk ikke..
I morgen drar vi en gjeng til Lago Titicaca og blir der i noen dager. Utrolig deilig aa vaere litt backpacker igjen!

Valentines day, shjallytines day

Hola! Da var det brått valentines day igjen. Jeg har egentlig ganske lite forhold til den dagen fant jeg ut da jeg gjennomførte en liten kavalkade bakover de siste årene på denne dagen. Vil dere vite hva jeg har gjort? Å ja, det kan jeg nok tenke meg! ;)
Ok, i år befinner jeg meg i min "nye hjemby" Sucre i Bolivia, og har vært ute og spist med familien min på en restaurant, danset salsa i stua med Clara og Benjamin og brukt en del tid på nettet. Litt senere i kveld skal jeg finne på noe med Gjertine og Maria. Altså 2 valentines dater på meg i år.
2008 var jeg på vei opp Kilimanjaro i Tanzania, og gikk en del timer hver dag med tursekk på ryggen og fjellsko på beina.
2007 dro jeg fra christchurch i New Zealand til Sidney i Australia og bodde på et rom med evig mange kakkerlakker.
2006 løp jeg opp og ned trappene på Risøya Folkehøyskole sammen med Julie Christine og skrev hemmelige kjærlighetsbrev til tilfeldig utvalgte personer.
2005 var vi inne i en intensiv uke med russerevy og jeg hadde en herlig middag på Kina restauraten på Fagernes med Kjellbjørn OG Tor. 2 Dater også dette året! Ikke dårlig!
2004 var jeg på Hawaii og lærte meg å surfe, var på tradisjonell Luao(spise masse mat og danse Hula ting).
Det er så langt tilbake jeg egentlig husker. Dette ble egentlig ikkeså interessant som jeg først så for meg, men da jeg egentlig ikke har så mye annet å skrive om, gidder jeg ikke slette det.

Ellers er jeg jo da fortsatt i Sucre, har blitt ferdig med språkkurs, i hvertfall enn så lenge. Det er mulig jeg tar en uke til litt senere. Vi har også hatt forelesninger på universitetet i 2 uker nå og blir ferdig med det neste uke. Så da skal vi feire med en liten ferietur! JA! Så torsdag drar vi til Ororu, en 11 timers busstur unna for å se Sør-Amerikas største karneval etter Brasil. Vi blir der til søndag før vi drar videre til La Paz, hvor min hovedplan er å sykle dødsveien. Etter 4 dager eller noe i La Paz drar vi opp til Lago Titicaca, verdens høyest liggende innsjø. Så smutter vi over gresen til Chile noen dager for å utvide visum, samt slappe av på stranda og forhåpenligvis for min del, dykke litt! Tjohei, bra for meg!

Tiden flyr når en har det gøy

Det er vel på tide med et nytt innlegg, blir lenger og lenger sprik mellom hvert innlegg føler jeg, men har nesten ikke tid til å legge inn oftere. Jeg trives veldig godt her i Sucre, og timeplanen har etter hvert blitt ganske full. Jeg er nå ferdig med den intensive språkkurs perioden med 5 dager i uken, til 3 dager i uken. Grunnen til dette er at vi nå har begynt med forelesninger på universitetet. Så hver ettermiddag fra 15-18 lærer vi om Bolivias økonomiske og politiske historie. Det er veldig interessant, men ofte litt vanskelig å følge med da alt går på spansk, og foreleser slenger ut tekniske uttrykk og stedsnavn og personer vi ikke har snøring på hvem er. Men det går, vi overlever! Rett i nærheten av universitetet er det er treningssenter som vi har gått en del ganger etter forelesning. Der har de både styrke sal, aerobic og spinning. Det er et helt greit senter, men kan vel ikke heeelt sammenlignes med norske treningssentre. Den største forandringen er vel kanskje tidsperspektivet. Alt er etter boliviansk tid, ikke snakk om å begynne presis på klokkeslettet med timene her altså! Drøyer gjerne opp til 15 minutter. Treningsopplegget er også noe annet, så det har blitt noen lattermilde øyeblikk. Forholdsvis ganske synlig der våre tre hoder rager høyere enn alle andres til sammen..
Ellers har kokkeferdighetene fått briljere. Her en dag kjøpte vi (jeg, Gjertine og Maria) inn masse matvarer på det eneste supermarkedet i byen og dro hjem til huset mitt for å kokkelere. 3 retters middag med bruchetta, kyllingsalat og hjemmelagde kanelboller til dessert. Kanelbollene falt i veldig god smak hos ”far”, så innen jeg sto opp neste morgen var de 4-5 som lå igjen putt borte! ;) Vi lagde også en tradisjonell matrett på språkskolen en dag (vel, så på at andre lagde). Var utrolig godt og veldig god stemning med mange av lærerne og elevene samlet. Vi var også en liten gjeng, eller veldig stor om du vil med tanke på at alle 11 satt i en vanlig personbil, og dro videre til et utested. Hadde det veldig gøy og danset mye, inntil det plutselig var smekk fullt og helt fullstendig umulig å bevege seg. Da ble jeg lei og dro hjem. Helt fantastisk å kunne komme seg hjem fra byen i taxi og betale 5 kr!Det har også vært grunnlovsavstemning i Bolivia for dere som ikke har fått med dere det. Det har vært et veldig hett tema her nede i sikkert over et år, så de siste dagene før avstamningen var det gigantiske parader i byen og folk som demonstrerte. Utrolig gøy å få med seg. Ligger for så vidt noen bilder fra dette på facebook. Resultatet ble 61 % for ja og 49 % for nei, så da har Bolivia fått ny grunnlov. Denne avgjørelsen har heldigvis gått veldig rolig for seg. Merker i grunn fint lite.

Listefeber

Ting jeg liker med Sucre
1. Jeg vet aldri hvilke dyr jeg møter på vei til og/eller fra skolen og sentrum. Uten forvarsel tråkker jeg nesten på en gris, blir forbiløpt av en sau, må vente til en ku har krysset veien, blir (u)frivillig innlemmet i hunde-lek eller blir vitne til en kattefødsel, for å nevne noen eksempler.
2. Veldig mange gøye, gamle biler. Evig mange gamle bobler, hippie volkswagen biler, ambulansen er av den typen, så jeg håper nesten at jeg kommer ut for en liten ulykke og blir plukket opp av den. Og mange andre gøye biler jeg ikke vet merket på. Kule er de i hvertfall!
3. Veldig mange trivelige mennesker rundt i hele byen. Da jeg stort sett velger å gå de ca 30 min til skole/sentrum istedenfor å betale hele 1 kr for buss (som de fleste andre) har jeg blitt ”venn” dvs. på hils med mange av butikkeierne og reparatørene nedover veien.
4. Folk er ute og lufter hverandre. Som tidligere skrevet pleier de fleste å ta buss ned til sentrum, men noen dager har jeg sett et par i ca 40 årene som også går. Mannen er usedvanlig høy til å være her og har lange bein, mens konen neppe er høyere enn 155 cm, altså svært korte bein. De har begge på seg joggeklær og mannen strener nedover gaten, mens konen sliter veldig med å holde følge. Hun uffer og akker seg, mens han etter hvert drar hun i armen og sier ”kom igjen, dette har du godt av”. På spansk riktignok.
5. Prisnivået på det meste er helt fantastisk! Som skrevet, 1 kr for buss til/fra sentrum. Betalte 90 kr forrige helg for vask, klipp, føn, manikyr og pedikyr. Digg middag på restaurant til 15-20 kr. En får altså utrettet veldig mye for veldig lite penger.
6. Frukt og grønnsaker smaker helt fantastisk her nede! Bolivia dyrker visstnok alt selv, bortsett fra Kiwi. En kan kjøpe verdens beste fruktsalat på markedet til ca 5 kr (den er faktisk like god som din, tante Sissel!) Og ferskpresset juice til ca samme pris på restaurant. Blir lett 5 om dagen her!
7. Familien jeg bor hos. Jeg kunne vel neppe hatt det bedre. De er helt utrolig skjønne alle 5 mennesker og 7 dyr. De får meg til å føle meg veldig hjemme, og hjelper meg til å forstå mer spansk.
8. Nyhetene på tv ligner litt mer på såpeopera enn nyhetssendinger, med en Mac Gyver lignende bakgrunnsmusikk. Veldig dramatisk og sjarmerende dårlig.
9. Litt utenfor Sucre ligger et sted for de har mest dinosaur fotavtrykk i hele verden. Dette tynes ut i det lengste, så rundt om i byen ser en mye dinosaur effekter. Det er alt fra hotell/hostell, gigantiske statuer, klokker og telefonkiosker spredd rundt mange steder i byen.
10. Hunder i alle former og fasonger som løper rundt, leker og gjør gøye ting. Nedover den ene gaten jeg må gå for å komme til skolen har de kroker høyt oppe på veggen utenfor huset sitt. Jeg lurte lenge på hva dette var, innimellom hang det poser der og andre ganger ikke. En dag lå en liten haug med posene på bakken, en hund går bort og lukter, før den snur seg rundt, krabber baklengs opp på haugen og begynner å bæsje. Det viser seg at dette er noe som har skjedd ofte og søplemennene har bedt folk om å henge opp søppelet sitt så ikke hundene bæsjer på det.
11. Hagen utenfor huset til familien min. Der setter jeg midt mellom hønene, papegøyen, katten og hunden og leser eller gjør lekser i solen.
12. Hvordan mange ting fungerer som for mange år siden i Europa. Flyplassen har ikke noe landingstårn, og må derfor lande på manuell måte. Det vil si at hvis det er mye skyer og en ikke kan se rullebanen, er det for farlig å lande, så flyet må snu. Flyplassen har også bare en ”fil” og må derfor snu 180 grader etter det har landet, å kjøre tilbake samme vei. Et eksempel til. I dag var det grunnlovsavstemning og jeg ble selvsagt med familien for å se hvordan det foregikk. Etter de hadde stemt måtte alle putte pekefingeren i lilla blekk, så man kunne kontrollere at folk ikke stemte 2 ganger.
13. Lampen på soverommet mitt er egentlig fryktelig stygg med mye gul gjennomsiktig plastikk, men for å slå den på er det ingen bryter, du må bare ta et eller annet sted, spiller ingen rolle hvor, på den gule plastikk sokkelen så slår den seg på. Den har også 3 nysanser med lys, en må ta en gang for hver nyanse. Veldig gøy.
14. Flere kafeer med trådløst internett og fantastiske juicer og kaffe!
15. Språkskolen med vanvittig gøye professorer som drar oss med på ulike aktiviteter, alt fra sykkelturer, walley og karaoke for å nevne noe.

Ting jeg ikke liker med Sucre.
1. Jeg vet aldri hvilke dyr jeg møter på badet. Hittil har jeg hatt besøk av utallige edderkopper i varierende størrelse, skorpion, gigantisk bille, gigantisk nattsvermer, skrukketroll, kakerlakk, fluer osv. Det høres kanskje ikke så ille ut, men alle individene er 2-3 ganger større enn hva vi har hjemme, og når en kommer inn barbeint og passe i ørska er det ikke alt det er like gøy å møte.
2. Folk med vannballonger og gringos som hovedmål. Om en snau mnd braker det løs med karneval i hele landet, og en av tradisjonene under karneval er å kaste vannballonger på alle og en hver. Den de gjeveste å kaste på er gringos eller turister om du vil. Og det er ikke bare unger som kaster, men alle og en hver. Alt fra gamle indianerkoner til unger i barnevogn. Var litt usikker på om dette punktet skulle være under liker eller ikke liker. Jeg synes det er en kul greie, men litt kjipt og alltid være hovedmålet, og muligens få mobil, kamera og andre ting kliss vått.
3. Jeg liker hundene rundt over alt, men ikke all hundebæsjen de etterlater seg overalt.
4. Været er utrolig skiftende her. En må nesten ta med seg klær til alle værforhold når en går fra huset om morgningen. Begynner gjerne jakke-kaldt, blir shorts-varmt, før det skifter til høytrykks-spyler regn før det blir skjerf og ullgenser-kaldt. Med andre ord, umulig å planlegge.
5. Hvordan de dubber så å si alt. President Obamas tale ble ikke like fengende, og Homer Simpson er ikke like morsom på spansk.
6. Føler meg nesten litt slem som sier det, men alle skopusser ungene og tiggerne blir fryktelig plagsomme etter hvert.
Hadde egentlig tenkt å skrive 10 for og 10 mot, men det klarte jeg ikke.. Ble heller 15 for og 6 mot. Tar det som et tegn på at jeg trives utrolig bra! Tjalabais!

Dagens middag: Hane! muhahaha!!

Ja, det er faktisk sjebens lille ironi. Nå angrer jeg nesten litt på at jeg var så sinna på hanen. Men den smakte ganske godt da! ;)
Siden sist har jeg blitt enda bedre kjent med Sucre og nærleggende områder. Sist lørdag dro vi tre norske jentene ut på en sykkeltur til et slott som ble bygget til og for noen spanoler som var stinn av gryn. Veldig flott, med masse store rom, kanskje nødvendig med tanke på at de hadde 60 adoptivbarn. Noen av salene og hovedtrappen gav meg veldig flashback til skjønnheten og udyret. Vi satte oss i hagen etter en guidet tur og spiste før vi syklet videre til en liten landsby som heter Yotala. Der var vi på et utkikspunkt over "hele" byen, og smakte på maisøl. Da vi stort sett bare syklet nedover, tok vi buss hjem igjen med syklene på takene. =) På kvelden var i\vi på en konsert med et lokalt band, gøy, men på ingen måte mitt nye favorittband.

Søndag var jeg i kirken igjen.. Fortsatt veldig merkelig opplegg. Gjertine var også i kirken med sin familie, så jeg hadde noen å støtte meg til. Vi prøvde så godt vi kunne å følge med å slå opp bibelversene, men hver gang vi fant riktig vers var de ferdige. Uken gikk ganske som normalt med 3 timers spansk kurs hver dag. Onsdag spilte vi walley med skolen igjen. Evig gøy! De spiller fast en gang i uken, så kommer nok til å være med på det, for å holde meg i form. Fredag arrangerte en av lærerene på skolen karaoke, som vi selvfølgelig ble med på! Var i et superfint hus, med stort karaokeanlegg og mye fint stæsj. Hun disket også opp med mat og drikke. Stemningen gar god og de fleste som på forhånd hadde nektet å synge stemte i med både 2,3 og 4 sanger, inkludert meg. Lørdag hadde vi en überjente dag hvor jeg klipte meg, før vi hadde manikyr og pedikyr. Alt til den nette sum av 90 kr.
Etter det dro vi på et marked med bruktklær fra usa og japan, hvor vi mildt sagt gikk amokk. Kjøpte 12 plagg, 2 vesker og øredobber til 200 kr. Fantastisk.
I går dro vi til Tarabuco, hvor de er mest kjent for sør-amerikas mest fargerike indianermarked. Kjøpte noe småtteri, men gikk mest rundt å kikket.
Lørdag var da altså siste levedag for hanen og sauen vår. Litt makabert å se på, men.. Jeg har i hvertfall sovet utrolig godt siden da! Ikke så galt, at det ikke er godt for noe!

Noen bilder fra Sucre.

En skorpion på badet mitt.

Gjertine og Maria på sykkeltur

Utsikt over plaza 25 mayo i sucre

Benjamin og katten vår

En tucan utenfor rommet mitt i Santa Cruz

Nytt navn og gal hane

Hola! Paa tide med en nytt innlegg synes jeg! Foerst av alt, jeg har det helt supert! Har hatt 5 dager paa spansk kurs. Det er kun meg med ei laererinne, saa jeg faar dermed fullt utbytte av timene. Foeler selv at jeg har laert utrolig mye paa kort tid! Det hjelper selvfoelgelig veldig at jeg bor hjemme hos en familie, som gjoer at spansk timen ikke er ferdig et visst klokkeslett, men foregaar hele doegnet. Veldig glad for at jeg valgte aa bo hos en familie. De er fortsatt utrolig hyggelige, og tar veldig godt vare paa meg.
Benjamin og jeg har blitt bestevenner og leker med biler mye av dagen. Ellers saa spiller vi mye spill i familien. Utrolig goey, og ogsaa veldig bra trening spraaklig sett. Det gaar mye i monopol, uno, ludo og stigespillet. Jeg har ettervaert ogsaa klart aa skjoenne hva papegoeyen sier, Lollito (lille papegoeye) og cocito (kjeks) og hola (hei). Veldig sjoenn, som de andre dyrene vi har, vel det er et unntak. Har aldri vaert saerlig facinert for haner. Hoener er greie, de braaker ikke like mye. Men vaar hane, jeez. Det er kanskje den dummeste hanen i verden. For det foerste ser den helt skrudd ut. Har nesten ikke fjaer paa halsen, men paa hodet er det masse som stikker ut i alle retninger. Ser nesten ut som en afro. For det andre eier den virkelig ikke snoering paa hva klokken er. Det virker som det er rivende likegyldig om klokken er 04 paa natta eller 18 om ettermiddagen. Det virker som at om den hoerer en hund bjeffe eller en annen lyd tenker den "aa ja! Soeren, kanskje det er morgen naa. Best aa gale litt". Og da det er veldig mange hunder i nabolaget mitt blir det en del galing. For det tredje galer den helt utrolig merkelig! Jeg vaaknet en natt av at jeg droemte at en litt tilbakestaaende unge ropte obamaa. Det var jo da hanen som galte, og det hoeres nesten ut som den galer obaamaaa! For det fjerde bor den rett utenfor rommet mitt, som forvaerrer de foregaaende punktene.

Som sagt har jeg da begynt med spraakkurs, som gaar veldig bra. Mirian, laereren min, er super hyggelig, og i gaar etter timen gikk vi ut aa spiste sammen.Hun har store problemer med aa si stine, saa jeg heter naa cristina. Familien kaller meg stort sett ystina. navnet skjemmer ingen! ;)
Jeg pleier aa gaa til skolen, som tar ca 25 minutter. Utrolig goey aa se paa alt livet i byen, pleier aa gaa litt ulike veier hver dag, saa begynner aa bli ganske kjent i byen. Veldig mye merkelig som skjer overalt. Blir facinert av nye ting hver dag. Hjemmefra pleier jeg aa bli fulgt et godt stykke av en skjoenn dalmantiner, som moeter meg nedi gaten naar jeg kommer hjem. Aner ikke hvor den bor, eller om den bor hos noen i det hele tatt, men hyggelig aa ha litt foelge.
Paa spraakskolen arrangerer de ogsaa en del aktiviteter, saa i gaar var vi i en hall og spillte vally. Nei det er ingen skrivefeil, bolivias svar paa volley er valley. De har litt andre regler, banen er innendoers og man kan bruke veggene i spillet. Tok litt tid foer jeg skjoente at ballen ikke var ute dersom den gikk i veggen, men fytti saa goey det var! Og i morgen skal jeg, Gjertine og Maria som ogsaa er fra Universitet i Agder ut paa sykkeltur til en landsby litt utenfor sucre sammen med spraakskolen. En blir andpusten av nesten ingenting her, saa blir spennende aa se hvor slitne vi blir. Gjertine kom hit paa soendag og Maria kom i gaar. Saa i dag har vi bare gaatt litt rundt i byen etter spraak skolen. Har kjoept meg narniabok paa spansk for aa forbedre ordforraadet, saa maa stikke hjem, gjoere lekser og saa kose meg med barndomsminner. Paa spansk.
Hasta luego!

Ahora en Sucre!

Et veldig kjappt innlegg. Jeg er endelig fremme i Sucre! Ble hentet paa flyplassen av familien Guillero som jeg naa bor hos. Bor i et hus med utsikt over hele Sucre og masse dyr. Familien min har en hund, Dexter, en katt, 2 hamstere, 1 papegoeye som snakker litt spansk, 1 sau, 2 hoener og 1 hane. Jeg har ogsaa faatt 3 soesken. Sair paa 16, Clara paa 12 og Benjamin paa 1,5. Benjamin er utrolig sjoenn og smiler hele tiden. Vi har blitt veldig gode venner og han vil leke med meg hele tiden! Veldig goey! Har mitt eget rom og bad, saa lider absolutt ingen noed! Pappa Enrique og mamma Nadir passer paa at jeg har det bra.
I morgen skal jeg etter planen begynne med spansk kurs. Var i kirken med familien i dag, og da snakket jeg med Kjell-Einar, som er ansatt av universitetet her nede. Veldig annerledes kirke btw, folk tok med de musikk instrumentene de hadde hjemme, og alle spilte og sang nesten hele tiden. Goey opplevelse. Vi har ikke traadloest internett hjemme, saa jeg forutser at oppdateringer blir noe sporadiske..

Ich bin jezt underwegs

Jada! Vet det ikke er lenge siden siste innlegg, men jeg sitter på flyplassen i Sao Paulo og har ingenting å gjøre, også har jeg betalt for internett, så da er det ikke annet å vente enn at det blir litt babbel fra meg.
Først av alt, Godt nyttår!Minn nyttårsfeiring startet med en kjøretur til Gardermoen og hamburger på statoil før jeg skulle ta første fly til München. Da jeg kom inn karuselldørene på Gardermoen lurte jeg på hva i alle dager som forgikk. Lyset i nesten hele innsjekknings området var slått av, og det var knapt en levende sjel der. Jeg overdriver ikke om jeg sier at det var 20 mennesker i hele hallen, og 15 av de var ansatte. Gjennom sikkerhetssjekken var den kun fast track som var åpen, og var overhodet ingen kø! Det som var merkelig var at til tross for at det flyplassen var tom for pasasjerer, holdt alt av spisesteder og butikker åpent. Fryktelig unødvendig etter min mening!
Jeg kom meg i hvertfall avgårde! Og hadde 4 timers venting i München. flyplassen der var også praktisk talt død, og de hadde også stengt av omtrent alle butikker osv. Fryktelig kjedelig. Kom meg etterhvert på flyet, og så masse nyttårs raketter både da vi tok av fra München og også videre nedover i Europa. Jeg var så heldig at jeg fikk vindusplassog ingen ved siden av meg, så jeg kunne virkelig brette meg ut! ;) Kanskje like greit, siden jeg satt med nesen presset mot vinduet store deler av turen. I det klokken passerte midnatt fikk vi nyttårs og lykkeønskninger på 7 forskjellige språk, før de kom med traller med alkohol og sjokolade, med andre ord, ikke den helt store markeringen for min del!

Turen gikk ganske greit, til tross for at jeg ble plassert i en barnehage med unger rundt på alle kanter. MEN med to seter for seg selv overlevde jeg det. Kom til Sao Paulo kl 07 i dag tidlig lokal tid. Nå er kl 16, og det er enda 2 timer til flyet skal gå. Jeg så på denne dagen med skrekk og gru, da jeg er fanget inne i en liten del av avgangshallen med 5 gater, 2 toalett, en miniatyr tax-free og 2 små kafeer. Det har faktisk gått overraskende greit. Helt fantastisk ha med egen data, så jeg betalte glatt de 74 kr de forlangte for 24 timers internett og har knapt gjort noe annet enn å surfe og snakke med folk. Ble også kjent med et par fra Venezuela som jeg har snakket en del med.
Nå går turen snart videre til Santa Cruz i Bolivia der planen er å finne seg et hotell/hostell i nærheten av flyplassen, siden siste fly ikke går før kl 10 i morgen tidlig. Føler meg ganske nasty, så en dusj hadde heller ikke vært å forakte.
Hasta la vista!