Helg i Dajaos

Utsikt fra stuevinduet på hytta

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en fantastisk helg i Dajaos, hvor Arelis og familien har hytte. Det er forøvrig også der Baduit har hytte, og nesten alle andre fra fundasjonen. Det er som jeg har skrevet tidligere et nydelig lite område i fjellene, som gjør at det faktisk blir genserkaldt på kvelden. Må ærlig innrømme at jeg bare synes det er deilig.

Men for å starte i riktig rekkefølge. Vi startet helgen med noen avslappende timer ved bassenget i klubben, som vi har tilgang til. Var bare oss to på hele området. Deilig. Senere dro vi til elven med Baduit. Det begynte å regne ganske mye, så det fristet ikke så mye å bade. Kunne jo like gjerne bade på land.
På kvelden dro vi tilbake til klubben hvor de klinket til med Mexicansk aften. Vi møtte Samantha, canadiske jenta vi skal bo med, moren og onkelen som er President for Xtrata. Var redd for at det skulle bli veldig formelt, så vi ble sittende på samme bord med mange eiere og andre fancy mennesker, men med "mexicansk" autentisk karaoke dundrende i hele lokalet som kveldens underholdning, kan en ikke annet enn å trekke så smilebåndet. Vårt felles utenlandske blikk på det hele gjorde stemningen veldig avslappet. Toppen på kaka var når en 71 år gammel dame i meget tettsittende lakk klær, skyhøye stripperlignende sko, cowboyhatt og med gaulende stemme entret scenen. Dominikanernes svar på Cowboy Laila?

Noen av de fremmøtte. Alle fikk ikke plass

Lørdag dro vi først opp til en landsby, der en rekke mennesker som var analfabeter hadde gjennomført et to-årig program hvor de har møttes sammen med noen lærere, for å lære seg nettopp dette. Aldersspranget mellom de nær 60 deltagerne lå på 10-80 år. Hele landsbyen hadde samlet seg for å hedre sine medborgere, om det hele ble feiret med underholdningsbidrag, taler, korps, diplomutdeling, mat og drikke. Spesielt rørende var det når en 54 år gammel dame gikk opp og leste et bibelvers. Hun hadde aldri tidligere kunnet hverken lese eller skrive. Det gir et inntrykk. Begynner virkelig å forstå hvor mye bra fundasjonen gjør.

Stolt mottager av diplom

Etter alt det formelle satte alle i gang med å danse. Spiller slettes ingen rolle at klokken såvidt hadde passert 13.

Danse, det skal man!

Billy på fanget mitt i bilen

En noe sliten mor med 11 små

Dro videre opp til Dajaos med Billy, hunden til Gaby på fanget. En skjønning. Vel fremme hadde hunden deres som er på hytten fått 11 valper som var født dagen før vi kom. Herremin så nydelige! De var opprinnelig 12, men den ene døde. I løpet av oppholdet døde dessverre en til, men klart, med så mange små er det kanskje likegreit for morens del at naturens lover griper inn. Etterhvert kom flere og flere folk og stemningen var svært god. Familiens transvestitt kokk kom og lagde fantastisk grillmat mellom all dansingen. Mye latter og glede blant de 20 menneskene som var der. Var gjennomvåt av svette og hadde vondt i smilemusklene. Det kan vel neppe kalles noe annet enn en vellykket kveld.

Noen av gjestene mens vi venter på maten

Lupe, transvestittkokken danser med musikerfetter. 

 I dag var vi og besøkte noen naboer, så på deres organiske gård, spiste bringebærene og lekte med dyrene deres. Kjempekoselig. Dro også ned på et laboraturium som ble drevet av landsbyen hvor de dyrket frem levedyktige jordbærplanter. Dette er altså folk uten universitetsutannelse som følger prosessen som om det var en matoppskrift. Voila, så kunne de produsere opp til 30 millioner planter pr år. Høres helt absurd ut, men det var visst sånn det fungerte. Facinerende.

Små pusekatter

Hadde en deilig lunsj og slappet av litt, før vi dro tilbake til Bonao.

Total avslapping