Tuesday, October 12, 2010

Husarrest

Fort Ozama, valp og høne
Tiden flyr her nede! I dag er egentlig første dagen på lenge som vi ikke har gjort noe. Det er en stor streik i Bonao i dag, hvor de brenner bildekk i gatene, kaster stein og oppfører seg helt bananas. Av sikkerhetsmessige grunner har vi fått forbud om å bevege oss noe sted, så vi sitter altså med husarrest. Litt gøy å være Ann San Suu Kyi for en dag. Er heldigvis fint vær, så vi har stort sett sittet i hagen og lest bok.
Etter en liten oppdagelsesferd oppdaget vi at det er frukter på nesten alle trærne våre nå! Har altså stjernefrukt, lime, noe vi tror er appelsin og toppen av lykke; Avocado!! Gikk også på en god gammeldags slang i naboens hage, og plukket med oss en banan.

Finstas på plass
Jeg fikk hentet Lasse på flyplassen, og vi bodde på det samme fine hotellet som jeg bodde på når jeg først kom i 2 netter. Første dagen gikk vi bare rundt og kikket på ting, da hotellet var lokalisert i gamle delen av byen, lå det meste av sights rett ved hotellet. Spiste på en koselig restaurant på kvelden, rent bortsett fra at Lasse var noe jetlagged og nærmest sovnet ved bordet, var det veldig hyggelig. :)

Fundasjonens ansatte
Torsdag var vi på shopping, da det ventet en fancy happening med fundasjonen på kvelden, måtte en finpusse litt på antrekket. Anledningen var fundasjonens 20 års jubileum, så mange viktige personer var tilstede og sippet til vinglasset mens de fortærte ost og kjeks. Var hyggelig å treffe igjen mange av de vi har blitt kjent med i den perioden vi har vært her. Etter noen timer og mange taler, dro vi unge, vakre ned til byen for å se hva Santo Domingo hadde å by på. Da vi gikk gjennom en noe mørk og stille gate ble vi ropt på av en mann, som sto utenfor noen mørke dører uten noen som helst form for skilt, men med høy musikk fra innsiden. Vi gikk inn, og det viste seg å være et hemmelig utested for unge, rike og sofistikerte. Dette fikk vi bekreftet da vi spurte dørvakten på vei ut. Prisnivået var nesten som det norske, så vi gikk raskt videre. Når en andre steder kan få en jumbo-øl til 14 kr, gidder en ikke plutselig betale 20 for en knøttliten!

Joakim og kakene foreviges av ivrig fotograf
Tilbake i Bonao igjen lagde vi noen familiemiddager igjen, og spilte kort eller raffle til langt på kveld. Lørdag dro vi opp til Blanco igjen hvor barna skulle ha en avslutning for prosjektet, da de blir tatt ut av skole for å være med foreldrene å sanke inn kaffe. Turen opp var noe interessant da vi satt sammenpresset 4 stk bak og 2 foran og 2 gigantiske kaker på fanget. Det må legges til at Blanco er en fjell landsby, med ekstremt dårlig og humpete vei enkelte partier. Vi kom frem i live og barna var i ekstase over kakene. Vi storkoste oss og lekte ballongleken, stolleken og stiv heks! Fantastisk gøy! Som seg hør og bør på dominikanske republikk var levende musikk og dans en del av pakka!
Stiv heks i full aksjon
 På kvelden dro vi ut på byen en tur sammen med Diana og Christy. Trivelig, men orket ikke være der så lenge. Begynner å dreisen på merengue og bachata nå, veldig gøy å danse her. Rent sett bort i fra alle guttene som mener du tilhører de bare du ser på de. Slitsomt!

Fossen
Noe luguber hengebro med avknekte planker
Mens de andre lå trøtte og bakfulle dagen derpå, trakk jeg og Lasse på oss joggeskoene og en tursekk og  kom oss ut i skog og mark, som den sunne, norske ungdommen vi er! Fikk med oss en guide som var fra Haiti, som kunne litt om de ulike plantene vi gikk forbi på vår vei. Han viste oss også en liten gul frukt som han ikke ante hva het, men han hadde gått med to amerikanske jenter en gang som hadde spist den. Han fulgte nøye med i 15 minutter for å se om de døde, da de ikke gjorde det, begynte han også å spise den. Vi gikk over den mest skranglete hengebroen jeg har satt i hele mitt liv! Og da vi kom oss inn i jungelen regnet det høytrykksspyler regn. Kom frem til en foss, solen tittet frem og vi tok oss et velfortjent bad!

I går dro vi opp til Santiago igjen til kiropraktoren. Fikk handlet litt på et kjøpesenter og spist is. Joakim kom opp på ettermiddagen, handlet litt på matbutikken der, da vår kjære super-max i Bonao, har et heller dårlig utvalg. Frukt og feta ost er brått blitt fjerne luksusvarer!


Og i dag, tja.. Husarrest som preges av avslappning, klesvask og spising. Kan ikke klage, men håper virkelig vi kan bevege oss utenfor huset i morgen. Telefonen vår virker ikke, og vi har ikke igjen mer gass til komfyren. Blir spennende å se hvordan vi løser middagen i dag. Frister lite med tørt brød!
Familiebilde på fancy sofistikert utested

1 comment:

Anonymous said...

Håper de er slutt på husarresten og at dere kan gå fritt igjen. Så fint bilde av deg og Lasse!! Hils han så mye og kos dere!!! Her har alt dreid seg om at gruve-arbeiderne i Chile har blitt reddet opp av gruven etter å ha vært innestengt i 69 dager. Rørende gjensyn med kone, barn, mødre osv. Men her i "Vællers" er alt bra, bortsett fra at det begynner å bli kaldt!!!! Klem fra oss 4 på Leira