Wednesday, October 06, 2010

Litt jobb, noen venner, mer opplevelser og mye glede!

I skrivende stund befinner jeg meg alene på et hotellrom i Santo Domingo. Kan ikke huske sist jeg var alene, annet enn på rommet mitt. Så det er egentlig litt deilig. Ikke misforstå, jeg trives veldig godt i vårt kjære hus, men deilig og kun tenke på seg selv. :)

Sist uke hadde vi noen møter for å få igang noen ordentlige prosjekter. Vi har fremdeles reist rundt og sett på ulike prosjekter, flott nok det, men savner å ha faktiske arbeidsoppgaver som vi kan styre litt selv. Ikke måtte være avhengig av å bli med noen rundt. Vi har noe spennende på gang, men vil ikke utfordre skjebnen å fortelle hva de er, før vi faktisk har begynt med de, og VET at det blir noe av. Har forstått at det er enklest slik med karibisk kultur. En planlegger ikke så mye, ser heller bare hva som skjer.

Ellers har vi forøvrig funnet ut at det finnes en kino i Bonao!! Hvilken luksus! Det er ganske nybygget og har to kinosaler med minusgrader. Slettes ikke løgn, men bittelitt overdrevet. Kanskje det var 10 grader der inne. Det er litt av en kontrast fra de 30 gradene som er ute. Til tross for at jeg fulgte dominikansk kleskode og gikk med bukse, frøs jeg mer enn hva jeg gjør en kald vinterdag i Norge. Det gjør en spennende film ganske uutholdelig. <--Usikker på om det skrives sånn, ser rart ut med to u'er etterhverandre. Men uansett, dersom vi tar på oss alle klærne vi har, kan vi altså nyte Bonaos kulturliv! Hurra!

Forøvrig kan jeg meddele at jeg har funnet meg en kiropraktor som knekker litt på meg noen ganger i uken. Vi møtte tilfeldigvis 2 kiropraktorer på hostellet vi bodde på i Cabarete, som knakk litt på meg der, og vips så drar vi til Santiago i en gua gua for å flytte på ryggraden vår.
Ok, kan egentlig ikke gå videre uten å utdype hva en gua gua er. Her på Dommern(og Cuba ihvertfall) kaller man busser for dette ordet. Det er på mange måter som en buss, men er mer som en felles betegnelse for transportmidler som transporterer flere mennesker. Opp til 8 er, som jeg har skrevet om tidligere, en concho. Flere enn dette kvalifiseres som guagua. Den har ofte heller ikke designerte stoppesteder, men folk roper ut når de vil av. Deretter stopper den gjerne midt i motorveien og slipper av folk. Den vi tar er egentlig en caravell, eller lignende størrelse, men det er ingen problem å laste opp 20 mennesker i denne. På tre-manns seter, stuer vi inn 4 stk + barn. Null problem. Så der sitter vi da, i litt over en time som sardiner og gleder oss som unger til å komme frem for å dytte ryggraden på plass. Eneste som er kjipt, er at det blir nesten like ille på vei tilbake.

Filmtid i Blanco Foto:Edison
På fredag var vi igjen kulturelle og dro med Diana og ei venninne av hun på konsert i byen. El vakero entret for første gang Bonao, og dette måtte vi få med oss. Hadde et vip bord omtrent på scenen som kom med en flaske vodka. God stemning. Snakket med noen av musikerne etter konserten, og de inviterte meg og Samantha med til Santo Domingo. Vi takket høflig nei.

Min gode venn Edison med tegningen
Lørdag var vi noe trøtte, men det snudde fort da vi kom opp til Blanco, hvor vi skulle være med rundt 80 barn å male, tegne, synge, leke, spille ball osv! Var veldig god stemning, masse smil, glede, latter og moro. Dette er altså barna til noen av de som vi var med på graduation til for noen uker siden. Blanco er en landsby oppi fjellene og mildt sagt i ingenmannsland. Alle produserer kaffe og er usedvanlig glade. Lesbia fortalte meg at da prosjektet startet for 2 år siden, var det noen få unger som kom. Alle var skitne og fulle av lopper og lus. De viste lite initiativ til å gjøre noe som helst og virket triste. Altså stikk motsatt fra hva de er nå!
Fiiiine vovva
Lekte masse og ble bestevenn med en gutt som het Edison. Han gav meg tegningen som han egentlig skulle gi til moren sin, som jeg nå har hengt på veggen på rommet mitt. Fant også en usedvanlig skjønn valp å leke med.

Søndag hadde Sam bursdag, så Candida fra kontoret kom med kake, blomst og sang. Kake til frokost! Det er søndagen sin det! Arelis inviterte oss til Santo Domingo på lunsj, og i bilen på vei ned spilte sjåføren 3 forskjellige bursdagssanger på full guffe. Vel fremme i SD spiste vi på en fantastisk restaurant med Arelis, Rafael og Gaby. Riktig så trivelig. Svingte innom SDs mest fancy kjøpesenter før turen bar til Bonao.

De eldre barna i Blanco maler

Mandag var knekke ryggen dag, og i dag flittig arbeidskvinne med utallige papirer i SD. I morgen skal jeg hente Lasse på flyplassen. Gleder meg til å få besøk!

4 comments:

Anonymous said...

voff voff

Anonymous said...

Ut fra beskrivelsene av transport-midler, forstår jeg at du har behov for kiropraktor! Fint å lese om hvordan du har det, og at du tydeligvis har det bra - og spesielt nå når Lasse har kommet på besøk. Du må hilse han masse - og kos dere!!!! Klem fra tante Ingunn & co

Anonymous said...

Stine, åssen var den sange på Cuba igjen? Den med gua gua?....hehe..ååh.*savn*

suss cikkz

stine said...

Cikks! Sangen het aceite y agua!