All good things have an end

Da sitter jeg faktisk på flyplassen, og venter på at flyet skal føre meg tilbake til kulde, snø, slaps og frost. Jeg sitter i singlet, men har bitt i meg det sure eplet og kastet flip flopene og tatt på meg langbukse og sokker. Har svirret mye forskjelling informajson i de utallige nettavisene de siste dagene om snøkaoset hor har herjet i europa. Var, eller er fremdeles redd for at jeg ikke skal komme meg hjem til Norge i morgen kveld som det står på billetten min at jeg skal. I skrivende stund sitter jeg faktisk i Admirals Club lounge og har fått to kuponger på gratis drikke. Er ganske sweet med gratis internett, gratis kaker(!) og luksus. Alt dette fordi flyet mitt til Paris var 3 timer forsinket og jeg har fancy billetter. Fikk tilogmed gå forbi hele den lange køen med "vanlige" mennesker og gå rett til check in. Ja, det er kvalmt, men jeg nyter det da dette mest sannsynlig er første og siste gang jeg har sjansen til det.

I Chavon

Den siste uken på Dominikanske fløy forbi! Etter vi kom hjem fra Cabarete sto vi tidlig opp mandags morgen og kjørte ut til La Romana som ligger øst på øya. Der kjørte vi inn i et gigantisk inngjerdet område med høye gjerder og flere sikkerhetsvakter enn på en Lady Gaga konsert. Dette stedet het Casa de Campo og er for the rich and famous. Vi dro til et sted inni dette hele området som het Chavon, som var en liten landsby som kunne vært tatt ut fra et eventyr eller et postkort. Gatene var i brostein, alle husene var laget av stein og det var torg, kirke, museumer, et amfi theater, en kunstskole og mange forskjellige barer, restauranter og cafeer. Det lå oppe på noen knauser, om en kan kalle det for det, og det var utrolig utsikt over en elv, jorder og en golfbane. Magisk! Vi fikk en omvisning over det hele før vi dro ned til marinaen hvor vi hadde lunsj. Langs bryggene lå det utallige luksus yachter som jeg knapt kan beskrive med ord. Var ganske spektakulært, og folk som Julio Iglesias og andre famositeter hadde visstnok en av sine mange residenser der.
Enda mer spektakluært og ikke minst tankevekkene var det å kjøre ut fra området og 5 minutter ned veien og se hvilke falleferdige trerønner en altfor stor prosentdel av befolkningen faktisk bor i. Verdien av en eneste av de yachtene kunne sponset en vanlig dominikansk familie i minst fire generasjoner. Kvalmt!

Tirsdag jobbet vi iherdig for å få ferdig julegaven til Arelis som besto av et hjemmelaget fotoalbum med de beste bildene og minnene vi har fra oppholdet vårt. På kvelden var jeg og Sam hos spansklærer Jenny og fikk servert deilig mat og drikke og så på hvordan mannen hadde hengt opp julelys alle mulig tenkelige steder i, utenfor og rundt i huset. Han var som et lite barn når han fortalte om alle lysene. Veldig trivelig.

Julebord!

Onsdag var det julefest eller julebord for alle lærerne i Bonao og bygdene rundt. Var ganske likt tradisjonelle norske julebord, med mye drikke, dans, sang og god mat, men med den store forskjellen at dette startet kl 12 og var ferdig kl 18. Litt merkelig å se godfulle lærere i 50 årene svinge jeg rundt godt bedugget kl 14. De hadde også en dansekonkurranse hvor jeg fikk være med som dommer. Stor stas. I tillegg til gratis mat og drikke for 1000 pers, klinket fundasjonen til og loddet ut flere flatskjermstv'er, kjøleskap, vaskemaskiner osv. Vi kvelden klunket vi til og lagde tradisjonell kjøttkakemiddag med ertestuing. Ble så som så, men et godt forsøk.

Ingen kommentar

Neste morgen ble jeg med Sam til en av skolene hun hadde jobbet på for å ta bilder. Alle barna var i stor ekstase da de så kameraet og alle ville bli tatt bilde av. Jeg måtte være kjipesen og si nei til de fleste. Etter lunsj gikk vi til beauty salongen læreren Sam har samarbeidet med jobber på i tillegg til å være lærer. Det var litt av en prosess kan jeg fortelle. Det hele begynte med at jeg fikk den mest hardhendte hårvasken jeg noensinne har vært borti. Deretter klippet de håret mitt, og gjorde nesten alt jeg sa de ikke skulle gjøre. Har nesten pannelugg! Så fikk jeg hårruller over hele hodet og de satt meg inn i en som tørkemaskin, eller en stekeovn om du vil, mens de fikset neglene mine. Nevte jeg at jeg satt i en stekeovn! Klarte ikke å sitte stille da det kjentes ut som de skulle svi av håret mitt. det førte til at jeg ødela neglelakken som de prøvde å ta på med 3-4 ganger. Så var det å hårføne håret mitt. Hadde tidenes 80-talls volum gående en stund der. Da det regnet ute festet de håret mitt tett inntill hodet med spenner og knyttet på et skaut, Jeg så rett og slett ut som en kreftpasient. Som om ikke det var nok, da jeg kom hjem og tok av skautet, så jeg at jeg faktisk hadde brannsår i panna. Jeez.

Musikerne i aksjon

På kvelden var vi hos Elizabeth på middag. De hadde noen kamerater som spilte gitar og sang. Veldig trivelig og en hyggelig avslutning med alle de. Nydelig mat og god stemning.

Fredag var det julefest for alle lærerne i La Vega, og nesten nøyaktig samme procedyre som i Bonao. Gikk litt roligere for seg eneste. Vi skylte på at vi måtte hjem og pakke, og dro hjem litt tidligere. Hadde avslutningsmiddag med Badui og Vladimir på kvelden på El tipico.
Tidlig opp lørdag mogen og kjørte med Sam til Santiago hvor hun skulle ta fly til Canada. Helt merkelig å se hun dra. har fremdeles ikke skjønt at hun er borte og at jeg ikke vet når jeg ser hun igjen. Jeg og Joakim tok oss en runde golf, før vi også pakket oss ut av huset og dro til Santo Domingo. Tilbragte dagen i gamle delen av byen.

Siste middag med Arelis og Rafael

Var deilig å ha noen dager i sivilisasjonen i en by med flere muligheter de siste dagene. Følte virkelig at vi hadde litt ferie uten at vi hadde noen prosjekter eller rapporter som hang over oss. Fikk handlet noen julegaver til oss selv og andre, spist noen deilige middager og lunsjer og sagt hade til mange av de som har gjort dette oppholdet så fantastisk som det har vært. Det er med litt tungt hjerte jeg setter meg på flyet om en snau time og forlater denne øya som jeg har lært å kjenne, både på godt og vondt de siste mnd. Tidenes klisjeavslutning, men akk. Det er ikke lett å unngå mer jeg ser på et overfylt falskt juletre og drikker whisky med cola. Takk!